Lukas 8:23
Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
As they sailed, He fell asleep. A fierce storm came down on the lake, and they were being swamped and were in great danger.
Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
Men der de seilede, sov han ind; og en Hvirvelvind kom ned paa Søen, og de fik meget Vand ind og vare i Fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in danger.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
But{G1161} as they{G846} sailed{G4126} he fell asleep:{G879} and{G2532} there came down{G2597} a storm{G2978} of wind{G417} on{G1519} the lake;{G3041} and{G2532} they were filling{G4845} [with water], and{G2532} were in jeopardy.{G2793}
But{G1161} as they{G846} sailed{G4126}{(G5723)} he fell asleep{G879}{(G5656)}: and{G2532} there came down{G2597}{(G5627)} a storm{G2978} of wind{G417} on{G1519} the lake{G3041}; and{G2532} they were filled{G4845}{(G5712)} with water, and{G2532} were in jeopardy{G2793}{(G5707)}.
And as they sayled he fell a slepe and there arose a storme of wynde in ye lake and they were fylled with water and were in ieopardy.
And as they sayled, he slepte. And there came a storme of wynde vpon ye lake, and the wawes fell vpon the, and they stode in greate ioperdy.
And as they sayled, he fell a sleepe, and there came downe a storme of winde on the lake, and they were filled with water, and were in ieopardie.
And they lauched foorth: But as they sayled he fell a slepe, and there came downe a storme on the lake, and they were fylled with water, and were in ieoperdie.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled [with water], and were in jeopardy.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling `with water', and were in jeopardy.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling [with water], and were in jeopardy.
But while they were sailing he went to sleep: and a storm of wind came down on the sea, and the boat became full of water and they were in danger.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
and as they sailed he fell asleep. Now a violent windstorm came down on the lake, and the boat started filling up with water, and they were in danger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.
24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.
25 Hans disipler kom til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss, vi går under!'
26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.
27 Og mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham?'
24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
25 Og han sa til dem, 'Hvor er deres tro?' og de var redde og undret seg, og sa til hverandre, 'Hvem er da denne, som også befaler vindene og vannet, og de lyder ham?'
26 Og de seilte til landet til gadarenere, som er rett overfor Galilea.
22 Og det skjedde en av de dagene at han gikk om bord i en båt med sine disipler, og han sa til dem, 'La oss dra over til den andre siden av innsjøen,' og de satte kursen.
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: 'La oss dra over til den andre siden.'
36 De forlot folkemengden og tok ham med, slik han var, i båten, og det var også andre båter med ham.
37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
16 Da det var blitt kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17 gikk ombord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt blitt mørkt, og Jesus var fortsatt ikke kommet til dem.
18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent femogtyve eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks var båten ved land dit de skulle.
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.
12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»
13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.
32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
34 Da de hadde krysset over, kom de til landet ved Gennesaret.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.
18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
6 Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet begynte å revne.
7 De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
13 Og han forlot dem, gikk igjen om bord i båten og dro til den andre siden.
14 De hadde glemt å ta med seg brød, og hadde ikke noe med i båten bortsett fra ett brød.
4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.
3 Jesus gikk opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
14 Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind, kalt Euraquilo,
29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.