Apostlenes gjerninger 27:14

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind, kalt Euraquilo,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:37 : 37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.
  • 2 Mos 14:21-27 : 21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg, 22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne. 24 Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir. 25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.' 27 Og Moses strakte ut hånden over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin vanlige tilstand, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i sjøen.
  • Sal 107:25-27 : 25 Han talte og kalte frem stormen, som løftet opp bølgene. 26 De steg til himmelen, de gikk ned til dypene, i ulykken smeltet deres sjel. 27 De ravet og vaklet som drukkenbolter, all deres visdom var til ingen nytte.
  • Esek 27:26 : 26 Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.
  • Jona 1:3-5 : 3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. 4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker. 5 Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
  • Matt 8:24 : 24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4 Derfra seilte vi under Kypros fordi vinden var imot,

    5 og etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.

    7 Etter at vi i mange dager hadde seilt sakte og knapt kommet til Knidos, hindret vinden oss, så vi seilte under Kreta, forbi Salmone.

    8 Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.

    9 Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,

    10 og sa: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stor tap, ikke bare på lasten og skipet, men også på våre liv.'

    11 Men høvedsmannen trodde mer på styrmannen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13 Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.

  • 82%

    15 og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.

    16 Mens vi drev under en liten øy kalt Klauda, var vi med nød og neppe i stand til å sikre båten.

    17 Da vi hadde fått båten opp, brukte de hjelpemidler til å surre skipet, og de fryktet for å havne i den driftende sanden, så de senket seilet og lot seg drive.

    18 Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.

    19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20 Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen lå hardt over oss, så alt håp om frelse ble tatt fra oss.

    21 Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'

  • 79%

    11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss?» for havet ble stadig mer urolig.

    12 Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere, for jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.»

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer urolig mot dem.

  • 78%

    38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39 Da det ble dag, gjenkjente de ikke landet, men de oppdaget en bukt med en strand som de bestemte seg for å forsøke å sette skipet i land på, om mulig.

    40 De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.

  • 78%

    26 Men vi må bli kastet opp på en eller annen øy.'

    27 Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet hit og dit i Adriaterhavet, trodde sjøfolkene midt på natten at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.

    29 Nå fryktet de at vi skulle støte på skjær, så de kastet fire ankre fra akterenden og ønsket at det ble dag.

    30 Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,

  • 76%

    37 Da kom det en voldsom storm med vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble fylt.

    38 Men han selv lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa: 'Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?'

    39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.

  • 18 Sjøen var opprørt av en kraftig vind som blåste.

  • 4 Herren sendte en sterk vind på havet, og en stor storm oppsto, og skipet holdt på å brytes i stykker.

  • 24 Båten var nå midt på sjøen, og ble plaget av bølgene fordi vinden var imot.

  • 24 Se, en voldsom storm oppsto på sjøen, så båten ble skjult av bølgene, men han sov.

  • 73%

    23 Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.

    24 Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • 32 Da de steg ombord i båten, stilnet vinden.

  • 26 Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.

  • 13 Derfra seilte vi videre og kom til Rhegium. Neste dag blåste det opp en sønnavind, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

  • 25 Han talte og kalte frem stormen, som løftet opp bølgene.

  • 26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.

  • 1 Og da de var blitt reddet, forstod de at øya het Malta.

  • 70%

    1 Da vi satte seil og skilte oss fra dem, dro vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og seilte.

  • 48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

  • 15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin opprør.

  • 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

  • 26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.