Esters bok 4:3
I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
I hver provins, på hvert sted hvor kongens ord og vedtak nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange la seg i sekk og aske.
I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene. De fastet, gråt og klaget, og mange la seg i sekkestrie og aske.
Og i hver provins hvor kongens bud og påbud nådde frem, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
Og i hver provins, dit kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg, faste, gråt og klage blant jødene; og mange lå i sekk og aske for å bli utryddet.
I alle områder og steder hvor kongens befaling og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange lå i sekk og aske.
I hver provins hvor kongens ord og lov nådde, ble det stor sorg blant jødene. De fastet, gråt, og klaget, og mange la sekk og aske under seg.
Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene: faste, gråt og klage, og mange lå i sekkeklær og aske.
Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
In every province where the king’s command and decree had reached, there was great mourning among the Jews, with fasting, weeping, and wailing. Many lay in sackcloth and ashes.
I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde fram, sørget jødene stort, fastet, gråt og bar sekkestrie og aske. Mange la seg ned i sorgens plagg.
Og i alle (og) ethvert Landskab (og) Sted, hvor Kongens Ord og hans Lov ankom, var der en stor Sorrig iblandt Jøderne, og Faste og Graad og Hylen; Mange laae i Sæk og Aske.
And in every province, whithersoever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ash.
Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
In every province, wherever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, with fasting, weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
And in every province, whithersoever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
I hver provins, hvor enn kongens ordre og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange lå i sekkestrie og aske.
I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
I hver del av riket, der kongens befaling og ordre nådde, var det stor sorg blant jødene. Det var gråt, klage, faste, og mange lå i sekkestrie og aske.
And in every province,{H4082} whithersoever{H4725} the king's{H4428} commandment{H1697} and his decree{H1881} came,{H5060} there was great{H1419} mourning{H60} among the Jews,{H3064} and fasting,{H6685} and weeping,{H1065} and wailing;{H4553} and many{H7227} lay{H3331} in sackcloth{H8242} and ashes.{H665}
And in every province{H4082}, whithersoever{H4725} the king's{H4428} commandment{H1697} and his decree{H1881} came{H5060}{(H8688)}, there was great{H1419} mourning{H60} among the Jews{H3064}, and fasting{H6685}, and weeping{H1065}, and wailing{H4553}; and many{H7227} lay{H3331}{(H8714)} in sackcloth{H8242} and ashes{H665}.
And in all lodes & places, as farre as the kynges worde and commaundement extended, there was greate lamentacion amonge the Iewes, and many fasted, wepte, mourned, & laye in sack clothes & in ashes.
And in euery prouince, and place, whither the Kings charge and his commission came, there was great sorowe among the Iewes, and fasting, and weeping and mourning, and many laye in sackecloth and in ashes.
And in all prouinces, countries, and places, as farre as the kinges worde & commaundement extented, there was great lamentatio among the Iewes, fasting, weeping, and mourning, and many lay in sackeclothes and in asshes.
And in every province, whithersoever the king's commandment and his decree came, [there was] great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
In every province, wherever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
And in every province, whithersoever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
And in every province, whithersoever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
And in every part of the kingdom, wherever the king's word and his order came, there was great sorrow among the Jews, and weeping and crying and going without food; and numbers of them were stretched on the earth covered with dust and haircloth.
In every province, wherever the king's commandment and his decree came, there was great mourning among the Jews, and fasting, and weeping, and wailing; and many lay in sackcloth and ashes.
Throughout each and every province where the king’s edict and law were announced there was considerable mourning among the Jews, along with fasting, weeping, and sorrow. Sackcloth and ashes were characteristic of many.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
2 Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
4 Esters tjenestekvinner og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble meget bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkestrien hans, men han nektet å ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene hos henne, og ba ham gå til Mordekai for å få vite hva dette betydde, og hvorfor det skjedde.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
15 Ester svarte Mordekai:
16 «Gå og kall sammen alle jødene som finnes i Susa, og faste for meg; spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestekvinner skal faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal gå til grunne, så går jeg til grunne.»
17 Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
1 Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
31 for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
32 Og en erklæring fra Ester fastsatte disse Purim-sakene, og det ble skrevet ned i boken.
13 Skulle en kopi av dokumentet gjøres kjent som en lov i hver provins for alle folkene, slik at jødene kunne være forberedt denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14 Budbringerne, ridende på raske hester, kameler og mulesler dro ut, presset av kongens orde, og loven ble gitt i borgen Susa.
15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blå og hvit lin, med en stor gullkrone og et kappe av fint lin og purpur, og byen Susa gledet seg og jublet.
16 For jødene ble det lys, glede, fryd og ære,
17 og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
19 Derfor gjorde de jødene som bodde i landsbyene og i byene i landsbyen den fjortende i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse tingene ned og sendte skriv til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
12 Kongens skrivere ble kalt til på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman hadde befalt, til kongens satraper, og til fyrstene som var over hver provins, og til lederne av hvert folk, for hver provins etter dens skrivemåte og til hvert folk på deres eget språk, i kong Ahasverus' navn. Det ble forseglet med kongens signet.
13 Brevene ble sendt med budbringere til alle kongens provinser, for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og plyndre deres eiendom.
14 En kopi av skrivelsen skulle være lov i hver provins, og bli gjort kjent for alle folkene, slik at de kunne være beredt til denne dagen.
7 og Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8 Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
9 Hatach gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt,
5 Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
6 Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg til sitt hus i sorg, med tildekket hode.
9 Kongens skrivere ble tilkalt på den tiden, i den tredje måneden, måneden Sivan, på den tjuetredje dagen, og det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene, til stattholderne, til guvernørene og til lederne av provinsene fra India til Kusj, 127 provinser, hver provins med sitt eget skriftspråk, og til jødene etter deres skrift og språk.
1 Og i den tolvte måneden – det er måneden Adar – på den trettende dagen i den, da kongens befaling, ja, hans lov, skulle settes i verk, på den dagen da jødenes fiender hadde håpet å få makt over dem, men det ble vendt slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem –
2 jødene samlet seg i byene sine i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som søkte deres onde, og ingen kunne stå imot dem, for frykt for dem hadde falt over alle folkene.
3 Og alle lederne i provinsene, rikets embetsmenn og guvernører, og de som gjorde kongens arbeid, støttet jødene, for frykt for Mordekai hadde falt på dem.
4 For stor var Mordekai i kongens hus, og hans ry hadde nådd ut til alle provinsene, for mannen Mordekai ble større og større.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt,
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
21 Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
22 Som dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble snudd for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, for å gjøre dem til dager med fest og glede, og sende gaver til hverandre og gaver til de trengende.
23 Og jødene godtok det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
11 Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
3 Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
3 Kongens tjenere ved porten sa til Mordekai: "Hvorfor overtrer du kongens befaling?"
4 Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
3 På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,
10 Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'