Esra 8:21
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Then I proclaimed{H7121} a fast{H6685} there, at the river{H5104} Ahava,{H163} that we might humble{H6031} ourselves before{H6440} our God,{H430} to seek{H1245} of him a straight{H3477} way{H1870} for us, and for our little ones,{H2945} and for all our substance.{H7399}
Then I proclaimed{H7121}{(H8799)} a fast{H6685} there, at the river{H5104} of Ahava{H163}, that we might afflict{H6031}{(H8692)} ourselves before{H6440} our God{H430}, to seek{H1245}{(H8763)} of him a right{H3477} way{H1870} for us, and for our little ones{H2945}, and for all our substance{H7399}.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I gave orders for a time of going without food, there by the river Ahava, so that we might make ourselves low before our God in prayer, requesting from him a straight way for us and for our little ones and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
23 Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
24 Og jeg avsatt tolv av prestene, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og med dem ti av deres brødre,
25 og jeg veide opp sølvet, gullet og karene, en velsignelse til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans ledere og hele Israel som var til stede, hadde ofret.
30 Og prestene og levittene tok vekten av sølvet, gullet og karene, for å bringe dem til Jerusalem til vår Guds hus.
31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
32 Og vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
15 Og jeg samlet dem ved elven som går mot Ahava, og vi slo leir der i tre dager; og jeg vurderte folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
1 Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
36 Og de overleverte kongens forordninger til kongens løytnanter og landshøvdingene på andre siden av elven, og de støttet folket og Guds hus.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, har gitt befaling til alle skattmestere bortenfor elven, om at hva enn Esra presten, læreren i himmelens Guds lov, krever av dere, skal bli fullført raskt,
1 Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.
5 Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
6 Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
3 I hver provins hvor kongens ord, og hans lov, nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange kledde seg i sekkestoff og strødde aske over seg.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
6 Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
28 og som har vist meg kjærlighet for kongens og hans rådgiveres ansikt og foran alle kongens mektige ledere. Jeg fikk styrke fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
4 Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
8 Alle som ikke kom innen tre dager, ifølge rådet fra lederne og de eldste, skulle få konfiskert sine eiendeler, og bli skilt ut fra forsamlingen av de som var bortført.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen den tredje dagen. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden, og folket satt på torget ved Guds hus, skjelvende på grunn av saken og regnet.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
17 Og jeg ga dem oppdrag for Iddo, lederen i stedet Kasifia, og la ord i munnen deres for å tale til Iddo og hans brødre, netinimene, i stedet Kasifia, for å bringe oss tjenere til huset til vår Gud.
16 «Gå og kall sammen alle jødene som finnes i Susa, og faste for meg; spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestekvinner skal faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal gå til grunne, så går jeg til grunne.»
16 Og folket gikk ut og hentet det, og laget for seg løvhytter, hver på sitt tak, i sine gårdsrom, i gårdsrommene til Guds hus, på den åpne plassen foran Vannporten og på plassen foran Efraims port.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som har sin glede i å frykte ditt navn. Gi, jeg ber deg, din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen." Jeg var på den tiden kongens munnskjenk.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
7 og jeg besluttet meg selv, og jeg anklaget de frie mennene og lederne og sa til dem, 'Dere krever rente av hverandre;' og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem,
8 og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
31 for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
1 Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, skriveren, at han skulle ta frem boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
19 Kom i hu for meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
11 Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
14 Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.