Esra 8:22
for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om hærfolk og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis. For vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'
For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
Jeg skammet meg for å be kongen om soldater og ryttere til beskyttelse mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over dem som søker ham, til deres beste, og hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.'
For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
For I was ashamed to ask the king for soldiers and horsemen to protect us from enemies along the way, since we had told the king, 'The hand of our God is favorable toward all who seek Him, but His power and wrath are against all who abandon Him.'
For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
Thi jeg skammede mig at begjære Krigsmagt og Ryttere af Kongen til at hjælpe os fra Fjenden paa Veien; thi vi havde sagt til Kongen, sigende: Vor Guds Haand er over alle dem, som søge ham, til Gode, og hans Styrke og hans Vrede er over Alle, som forlade ham.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them for good that seek him; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
For I was ashamed to request from the king a band of soldiers and horsemen to protect us against the enemy on the way, because we had spoken to the king, saying, The hand of our God is upon all those for good who seek him; but his power and his wrath are against all who forsake him.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them for good that seek him; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
For I was ashamed{H954} to ask{H7592} of the king{H4428} a band of soldiers{H2428} and horsemen{H6571} to help{H5826} us against the enemy{H341} in the way,{H1870} because we had spoken{H559} unto the king,{H4428} saying,{H559} The hand{H3027} of our God{H430} is upon all them that seek{H1245} him, for good;{H2896} but his power{H5797} and his wrath{H639} is against all them that forsake{H5800} him.
For I was ashamed{H954}{(H8804)} to require{H7592}{(H8800)} of the king{H4428} a band of soldiers{H2428} and horsemen{H6571} to help{H5826}{(H8800)} us against the enemy{H341}{(H8802)} in the way{H1870}: because we had spoken{H559}{(H8804)} unto the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, The hand{H3027} of our God{H430} is upon all them for good{H2896} that seek{H1245}{(H8764)} him; but his power{H5797} and his wrath{H639} is against all them that forsake{H5800}{(H8802)} him.
For I was ashamed to require of the kynge, soudyers & horsmen, to helpe us agaynst the enemye in the waye. For we had sayde vnto the kynge: The hande of oure God is for the best vpon all them that seke him, and his violence and wrath vpon all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the King an armie and horsemen, to helpe vs against the enemie in the way, because we had spoken to the King, saying, The hande of our God is vpon all them that seeke him in goodnesse, but his power & his wrath is against all them that forsake him.
For I was ashamed to require of the king souldiers and horsemen, to helpe vs against the enemie in the way: for we had spoken vnto the king, saying: The hande of our God is vpon all them that seke him in goodnesse, & his power and wrath is against all them that forsake hym.
For I was ashamed to require of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way: because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God [is] upon all them for good that seek him; but his power and his wrath [is] against all them that forsake him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken to the king, saying, The hand of our God is on all those who seek him, for good; but his power and his wrath is against all those who forsake him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them that seek him, for good; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken unto the king, saying, The hand of our God is upon all them that seek him, for good; but his power and his wrath is against all them that forsake him.
For I would not, for shame, make request to the king for a band of armed men and horsemen to give us help against those who might make attacks on us on the way: for we had said to the king, The hand of our God is on his servants for good, but his power and his wrath are against all those who are turned away from him.
For I was ashamed to ask of the king a band of soldiers and horsemen to help us against the enemy in the way, because we had spoken to the king, saying, "The hand of our God is on all those who seek him, for good; but his power and his wrath is against all those who forsake him."
I was embarrassed to request soldiers and horsemen from the king to protect us from the enemy along the way, because we had said to the king,“The good hand of our God is on everyone who is seeking him, but his great anger is against everyone who forsakes him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
23 Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
24 Og jeg avsatt tolv av prestene, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og med dem ti av deres brødre,
31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
5 Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
6 Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
8 Men nå, en kort stund, har Herren vår Gud vist nåde, så vi kan få en flukt og gi oss en fast plass i hans hellige sted, ved at vår Gud opplyser våre øyne og gir oss en liten pust i vår trelldom.
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
27 Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem,
28 og som har vist meg kjærlighet for kongens og hans rådgiveres ansikt og foran alle kongens mektige ledere. Jeg fikk styrke fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
8 og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
9 Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9 Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
9 For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
18 Og de brakte oss, ved den gode hånd fra vår Gud over oss, en klok mann av sønnene til Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel, nemlig Sjerebja, og hans sønner og hans brødre, i alt atten;
14 Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
4 Hør, vår Gud, for vi er blitt foraktet. Vend deres spott tilbake på deres eget hode, og gi dem til plyndring i fangenskapets land.
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
19 Kom i hu for meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
4 Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,
36 Og de overleverte kongens forordninger til kongens løytnanter og landshøvdingene på andre siden av elven, og de støttet folket og Guds hus.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
14 Fordi vi får salt fra palasset, og vi kan ikke tolerere å se kongens vanære, sender vi derfor beskjed til kongen.
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som har sin glede i å frykte ditt navn. Gi, jeg ber deg, din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen." Jeg var på den tiden kongens munnskjenk.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
12 Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.