Nehemja 2:7
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
Moreover I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} let letters{H107} be given{H5414} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the River,{H5104} that they may let me pass through{H5674} till I come{H935} unto Judah;{H3063}
Moreover I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let letters{H107} be given{H5414}{(H8799)} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the river{H5104}, that they may convey me over{H5674}{(H8686)} till I come{H935}{(H8799)} into Judah{H3063};
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Moreover I said to the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Further, I said to the king, If it is the king's pleasure, let letters be given to me for the rulers across the river, so that they may let me go through till I come to Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9 Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, og jeg hadde aldri vært trist foran ham før.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,
3 og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'
4 Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,
5 og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
6 Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.
20 Og det som videre er nødvendig for ditt Guds hus, som du kan gi, gir du fra kongens skattkammer.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, har gitt befaling til alle skattmestere bortenfor elven, om at hva enn Esra presten, læreren i himmelens Guds lov, krever av dere, skal bli fullført raskt,
22 til sølv på hundre talenter, og til hvete hundre kor, og til vin hundre bat, og til olje hundre bat, og salt uten mål.
6 'Så nå, Tatnai, guvernør hinsides elven, Shetar-Boznai og deres følgesvenner afarsakittene som er hinsides elven, hold dere unna.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
27 Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem,
28 og som har vist meg kjærlighet for kongens og hans rådgiveres ansikt og foran alle kongens mektige ledere. Jeg fikk styrke fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
11 Dette er en kopi av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra presten, den lærde, en skriftlærd i ordene av Herrens bud og Hans lover for Israel:
12 «Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, en fullkommen skriftlærd i himmelens Guds lov, og på denne tid:
13 Jeg har besluttet at enhver som ønsker, av folket Israel, prestene og levittene i mitt rike, kan dra til Jerusalem med deg.
14 Du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem i henhold til Guds lov som er i din hånd,
15 og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere villig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
6 Dette er kopien av brevet som Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres ledsagere, afarsakittene, sendte til kong Darius.
7 De sendte et brev til ham, og dette sto skrevet i det:
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
36 Og de overleverte kongens forordninger til kongens løytnanter og landshøvdingene på andre siden av elven, og de støttet folket og Guds hus.
10 og resten av folkene som den mektige og ærefulle Asnapper hadde fraktet og bosatt i byene i Samaria, og resten på den andre siden av elven, og på et slikt tidspunkt:
11 Dette er en kopi av brevet de sendte til ham, til kong Artaxerxes: «Dine tjenere, mennene på den andre siden av elven, og på et slikt tidspunkt:
16 Vi gjør det kjent for kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke eie del på den andre siden av elven.»
17 Kongen har sendt et svar til Rehum, rådgiveren, Sjimsjai, skriftekaren, og resten av deres følgesvenner som bor i Samaria, og de andre på den andre siden av elven: «Fred, og på et slikt tidspunkt:
18 Brevet dere sendte oss, har blitt lest klart for meg.
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
17 Nå, hvis det behager kongen, la det bli gjort et søk i kongens skattkammer der i Babel, for å se om kong Kyros har gitt en befaling om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Måtte kongen sende oss sitt ønske om dette.
17 Og jeg ga dem oppdrag for Iddo, lederen i stedet Kasifia, og la ord i munnen deres for å tale til Iddo og hans brødre, netinimene, i stedet Kasifia, for å bringe oss tjenere til huset til vår Gud.
13 Så handlet Tatnai, guvernør hinsides elven, Shetar-Boznai og deres medhjelpere akkurat slik kong Darius hadde sendt dem beskjed om, og de utførte det raskt.
6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiførste året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist til kongen. Etter noen dager ba jeg om tillatelse fra kongen,
6 Esra selv kom opp fra Babylon, og han var en skriftlærd kyndig i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, ettersom Herrens hånd var over ham.
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Min Gud la det i mitt hjerte å samle adelsmennene, lederne og folket for å registrere dem etter slekt, og jeg fant en slektsliste over dem som først var kommet, og jeg fant dette skrevet i den:
5 Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
8 Rehum, rådgiveren, og Sjimsjai, skriftekaren, skrev et brev angående Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
2 Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
2 ‘Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himlenes Gud, gitt til meg, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som har sin glede i å frykte ditt navn. Gi, jeg ber deg, din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen." Jeg var på den tiden kongens munnskjenk.
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'