Nehemja søker kongens tillatelse og får ressurser til gjenoppbygging
Det hendte i måneden nisan, i det tjuende regjeringsåret til kong Artaxerxes, at vinen sto foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært nedstemt i hans nærvær.
Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?
Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
Kongens brev og eskorte, Sanballat og Tobia blir opprørt
Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
Ankomst i Jerusalem og hemmelig nattlig inspeksjon av murene
Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
Jeg gikk ut om natten gjennom Dalporten, forbi Dragekilden og til Møkkporten. Jeg betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp.
Deretter gikk jeg til Kildeporten og til kongedammen, men det var ikke plass for dyret jeg red på til å komme fram.
Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Appell til å bygge muren og folkets positive svar
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
Motstandernes hån besvares med besluttsomhet og avvisning av deres rett i Jerusalem
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.