Nehemja 2:17
Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
Then I said to them, "You see the trouble we are in: Jerusalem is in ruins, and its gates have been burned by fire. Come, let us rebuild the wall of Jerusalem, so that we will no longer be a disgrace."
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
Da sagde jeg til dem: I see den Ulykke, i hvilken vi ere, at Jerusalem er øde, og dens Porte ere opbrændte med Ild; kommer og lader os bygge Jerusalems Mure, at vi ikke ydermere skulle være en Forsmædelse.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burd with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Then I said to them, You see the distress that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we may no longer be a reproach.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
Then said{H559} I unto them, Ye see{H7200} the evil{H7451} case that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste,{H2720} and the gates{H8179} thereof are burned{H3341} with fire:{H784} come,{H3212} and let us build up{H1129} the wall{H2346} of Jerusalem,{H3389} that we be no more a reproach.{H2781}
Then said{H559}{(H8799)} I unto them, Ye see{H7200}{(H8802)} the distress{H7451} that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste{H2720}, and the gates{H8179} thereof are burned{H3341}{(H8738)} with fire{H784}: come{H3212}{(H8798)}, and let us build up{H1129}{(H8799)} the wall{H2346} of Jerusalem{H3389}, that we be no more a reproach{H2781}.
& I saide vnto the: Ye se the myserye yt we are in, how Ierusale lyeth wayst, & how ye gates therof are brent wt fyre, come, let vs buylde vp ye walles of Ierusale, yt we be nomore a rebuke.
Afterward I said vnto them, Ye see the miserie that we are in, how Ierusalem lyeth waste, and the gates thereof are burnt with fire: come and let vs buylde the wall of Ierusalem, that we be no more a reproche.
Afterwarde sayde I vnto them: Ye see the miserie that we are in, howe Hierusalem lyeth waste, and howe the gates thereof are burnt with fire: come therefore, and let vs buylde vp the wall of Hierusalem, and that we be no more a rebuke.
Then said I unto them, Ye see the distress that we [are] in, how Jerusalem [lieth] waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I to them, You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and the gates of it are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then I said to them, You see what a bad condition we are in; how Jerusalem is a waste, and its doorways burned with fire: come, let us get to work, building up the wall of Jerusalem, so that we may no longer be put to shame.
Then I said to them, "You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we won't be disgraced."
Then I said to them,“You see the problem that we have: Jerusalem is desolate and its gates are burned. Come on! Let’s rebuild the wall of Jerusalem so that this reproach will not continue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
5 Og skjul ikke deres ondskap, la ikke synden deres bli slettet ut fra ditt ansikt, for de har vekket din vrede mot dem som bygger.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
8 og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
13 Så satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, og jeg stilte dem opp etter familier med sverd, spyd og buer.
17 De som bygde på muren, og bærerne med byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpenet med den andre.
18 Hver bygningsmann hadde sitt sverd festet om lendene mens han arbeidet, og han som blåste i basunen sto ved siden av meg.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
12 La det bli kjent for kongen, at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har nådd ferdigstillelse av murene og befestningene.
13 Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,
2 og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
3 Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
13 Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten, opp mot Dragekilden og til Møkkporten, mens jeg undersøkte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene, som var fortært av ild.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
3 og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
9 Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
21 Jeg advarte dem og sa: "Hvorfor overnatter dere utenfor muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
1 Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
10 Og Jerusalems hus regnet dere, og dere rev ned husene for å forsterke muren.
3 Jeg sa til dem: 'La ikke portene i Jerusalem bli åpnet før solen er varm, og mens de er på vakt, skal dere lukke og låse dørene; og sett vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.'
4 Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
15 Så han kan søke i boken med sine forfedres opptegnelser, og vil finne at denne byen er en opprørsk by som bringer tap til konger og provinser, og at opprørere har vært derfra gammelt av, derfor har denne byen blitt ødelagt.
16 Vi gjør det kjent for kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke eie del på den andre siden av elven.»
6 I det sto det: 'Blant folkeslagene er det kjent, og Gashmu sier det: Du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge, ifølge disse ryktene!
10 Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
11 Så konfronterte jeg lederne og sa: "Hvorfor er Guds hus blitt forsømt?" Jeg samlet dem og satte dem på deres plasser igjen.
11 Dette var svaret de gav oss: 'Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og fullførte.