Nehemja 4:15
Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og Gud hadde ødelagt deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender fikk vite at vi var varslet, hadde Gud gjort deres planer til intet, så vi vendte alle tilbake til arbeidet på muren, hver til sitt eget arbeid.
Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
We continued the work, with half of the men holding spears, from the break of dawn until the stars came out.
Og det skjedde at da våre fiender hørte at dette var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd forgjeves, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
Og det skede, der vore Fjender hørte, at det var os tilkjendegivet, da gjorde Gud deres Raad til Intet, og vi vendte os alle til Muren igjen, hver til sin Gjerning.
And it came to pass, when our emies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returd all of us to the wall, every o unto his work.
Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
And it happened, when our enemies heard that it was known to us, and God had brought their plan to nothing, that we all returned to the wall, each to his work.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
And it came to pass, when our enemies{H341} heard{H8085} that it was known{H3045} unto us, and God{H430} had brought{H6565} their counsel{H6098} to nought,{H6565} that we returned{H7725} all of us to the wall,{H2346} every one{H376} unto his work.{H4399}
And it came to pass, when our enemies{H341}{(H8802)} heard{H8085}{(H8804)} that it was known{H3045}{(H8738)} unto us, and God{H430} had brought{H6565} their counsel{H6098} to nought{H6565}{(H8686)}, that we returned{H7725}{(H8799)} all of us to the wall{H2346}, every one{H376} unto his work{H4399}.
Neuertheles whan or enemies herde yt we had gotten worde of it, God broughte their councell to naughte, and we turned all againe to the wall, euery one vnto his labor.
And when our enemies heard that it was knowen vnto vs, then God brought their counsell to nought, and we turned all againe to the wall, euery one vnto his worke.
Neuerthelesse, when our enemies heard that we had gotten worde of it, God brought their counsell to naught: and we turned all againe to the wall, euery one vnto his labour.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
It happened, when our enemies heard that it was known to us, and God had brought their counsel to nothing, that we returned all of us to the wall, everyone to his work.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
And it came to pass, when our enemies heard that it was known unto us, and God had brought their counsel to nought, that we returned all of us to the wall, every one unto his work.
And when it came to the ears of those who were against us, that we had knowledge of their designs and that God had made their purpose come to nothing, we all went back to the wall, everyone to his work
It happened, when our enemies heard that it was known to us, and God had brought their counsel to nothing, that we returned all of us to the wall, everyone to his work.
It so happened that when our adversaries heard that we were aware of these matters, God frustrated their intentions. Then all of us returned to the wall, each to his own work.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
15 Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
8 og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
13 Så satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, og jeg stilte dem opp etter familier med sverd, spyd og buer.
14 Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
16 Fra den dagen hadde halvparten av mine tjenere ansvar for arbeidet, mens den andre halvparten holdt våpnene, skjoldene, buene, og brynjene; lederne sto bak hele folket i Juda.
17 De som bygde på muren, og bærerne med byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpenet med den andre.
18 Hver bygningsmann hadde sitt sverd festet om lendene mens han arbeidet, og han som blåste i basunen sto ved siden av meg.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
20 Hvor dere enn hører lyden av basunen, der skal dere samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
21 Vi arbeidet fortsatt med verket, og halvparten av mennene holdt våpnene fra morgengry til stjernene kom frem.
22 På den tiden sa jeg også til folket: La alle, sammen med sin tjener, bli over i Jerusalem, slik at de kan tjene som vakt om natten og arbeidere om dagen.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,
2 og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
3 Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
4 Hør, vår Gud, for vi er blitt foraktet. Vend deres spott tilbake på deres eget hode, og gi dem til plyndring i fangenskapets land.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
1 Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
23 Da en kopi av brevet fra kong Artaxerxes ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriftekaren, og deres følgesvenner, dro de i all hast til Jerusalem, til jødene, og fikk dem til å stoppe med makt og kraft.
4 Så begynte folkene i landet å svekke hendene til folket i Juda og gjorde dem urolige i byggearbeidet.
5 De leide rådgivere mot dem for å motarbeide planene deres, hele tiden mens Kyros var konge av Persia, og fram til Dareios ble konge av Persia.
12 La det bli kjent for kongen, at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har nådd ferdigstillelse av murene og befestningene.
13 Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
9 For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
10 Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
10 Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.
31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
38 Det andre koret gikk i motsatt retning, og jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, langs muren fra ovnstårnet til den brede muren,
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'