Nehemja 4:14
Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Så snart dere hører lyden av hornet, samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Jeg så og sto opp og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem.
Så inspiserte jeg alt og sa til de ledende, øvrigfolk og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk den store og mektige Herren, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.
Og jeg så, og reiste meg opp og sa til de høye menn, og til herrene, og til resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, som er stor og mektig, og kjemp for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hjem.
Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
Wherever you hear the sound of the trumpet, gather to us there. Our God will fight for us.
Jeg reiste meg og sa til de edle, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem; husk Herren, som er mektig og fryktinngytende, og kjemp for dine brødre, dine sønner og døtre, dine koner og dine hjem.
Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Og jeg besaae (det) og gjorde mig rede, og sagde til de Ypperste og til Forstanderne og til det øvrige Folk: Frygter ikke for deres Ansigt; tænker paa den store og den forfærdelige Herre, og strider for eders Brødre, eders Sønner og eders Døttre, eders Hustruer og eders Huse.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så meg rundt, reiste meg opp og sa til adelsmennene, lederne og folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, barn, døtre, koner og hjem.
And I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Do not be afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brethren, your sons, your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, which is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
And I looked,{H7200} and rose up,{H6965} and said{H559} unto the nobles,{H2715} and to the rulers,{H5461} and to the rest{H3499} of the people,{H5971} Be not ye afraid{H3372} of them:{H6440} remember{H2142} the Lord,{H136} who is great{H1419} and terrible,{H3372} and fight{H3898} for your brethren,{H251} your sons,{H1121} and your daughters,{H1323} your wives,{H802} and your houses.{H1004}
And I looked{H7200}{(H8799)}, and rose up{H6965}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto the nobles{H2715}, and to the rulers{H5461}, and to the rest{H3499} of the people{H5971}, Be not ye afraid{H3372}{(H8799)} of them{H6440}: remember{H2142}{(H8798)} the Lord{H136}, which is great{H1419} and terrible{H3372}{(H8737)}, and fight{H3898}{(H8734)} for your brethren{H251}, your sons{H1121}, and your daughters{H1323}, your wives{H802}, and your houses{H1004}.
& loked, and gat me vp, and sayde vnto the chefe men and rulers, & to the other people: Be not ye afrayed of them, thynke vpon ye greate LORDE which ought to be feared, & fighte for yor brethren, sonnes, daughters, wyues, & houses.
Then I behelde, and rose vp, and said vnto the Princes, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not afrayde of them: remember the great Lorde, and fearefull, and fight for your brethren, your sonnes, and your daughters, your wiues, and your houses.
And I loked, and gat me vp, and sayde vnto the chiefe men, to the rulers, and to the other people, Be not ye afrayde of them: but thinke rather vpon the great Lorde whiche ought to be feared, and fight for your brethre, your sonnes, your daughters, your wiues, & your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, [which is] great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Don't be you afraid of them: remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, who is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And I looked, and rose up, and said unto the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, Be not ye afraid of them: remember the Lord, who is great and terrible, and fight for your brethren, your sons, and your daughters, your wives, and your houses.
And after looking, I got up and said to the great ones and to the chiefs and to the rest of the people, Have no fear of them: keep in mind the Lord who is great and greatly to be feared, and take up arms for your brothers, your sons, and your daughters, your wives and your houses.
I looked, and rose up, and said to the nobles, and to the rulers, and to the rest of the people, "Don't be afraid of them! Remember the Lord, who is great and awesome, and fight for your brothers, your sons, and your daughters, your wives, and your houses."
When I had made an inspection, I stood up and said to the nobles, the officials, and the rest of the people,“Don’t be afraid of them. Remember the great and awesome Lord, and fight on behalf of your brothers, your sons, your daughters, your wives, and your families!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
13 Så satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, og jeg stilte dem opp etter familier med sverd, spyd og buer.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den dagen hadde halvparten av mine tjenere ansvar for arbeidet, mens den andre halvparten holdt våpnene, skjoldene, buene, og brynjene; lederne sto bak hele folket i Juda.
17 De som bygde på muren, og bærerne med byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpenet med den andre.
18 Hver bygningsmann hadde sitt sverd festet om lendene mens han arbeidet, og han som blåste i basunen sto ved siden av meg.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
20 Hvor dere enn hører lyden av basunen, der skal dere samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
4 Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, vær ikke redde for dem.
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
4 Men nå, vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterk, hele folket i landet, sier Herren, og arbeide, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
8 og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
22 På den tiden sa jeg også til folket: La alle, sammen med sin tjener, bli over i Jerusalem, slik at de kan tjene som vakt om natten og arbeidere om dagen.
2 og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
9 For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
10 Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvordan kunne en som jeg gå inn i templet for å redde livet? Jeg går ikke inn.'
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
13 Hele Juda sto der foran Herren, med sine småbarn, koner og sønner.
13 Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
5 Da reiste lederne for fedrehusene i Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
15 så har jeg nå vendt om, og jeg har til hensikt i disse dager å gjøre godt med Jerusalem og Judas hus — frykt ikke!
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
8 Myndighetene skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og har et svakt hjerte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så ikke hjertet til hans brødre smelter bort som hans hjerte.
17 Men du, gjør deg klar, stå opp og tal alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem.
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
9 Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
3 Jeg sa til dem: 'La ikke portene i Jerusalem bli åpnet før solen er varm, og mens de er på vakt, skal dere lukke og låse dørene; og sett vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.'
4 Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
22 Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
15 Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
9 Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
14 La våre ledere for hele forsamlingen stå opp og la alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte ved avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til Guds vrede vender seg bort fra oss på grunn av denne saken."
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 På levittenes plattform sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Serebja, Bani, og Kenani, og de ropte med høy stemme til Herren deres Gud.
28 Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinene, og alle som har skilt seg fra landenes folk til Guds lov, deres koner, deres sønner og deres døtre, hver oppegående,
12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'