Nehemja 4:7
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
So I stationed people in the lowest parts behind the wall, in the open areas, and I positioned them by families with their swords, spears, and bows.
Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
Og det skede, der Saneballat og Tobia og de Araber og de Ammoniter og de Asdoditer hørte, at Forbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og Rifterne begyndte at lukkes til, da optændtes deres (Vrede) saare.
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
But it happened, when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the walls of Jerusalem were repaired, and the breaches began to be stopped, they were very angry,
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
But it came to pass that, when Sanballat,{H5571} and Tobiah,{H2900} and the Arabians,{H6163} and the Ammonites,{H5984} and the Ashdodites,{H796} heard{H8085} that the repairing of the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} went forward,{H724} [and] that the breaches{H6555} began{H2490} to be stopped,{H5640} then they were very{H3966} wroth;{H2734}
But it came to pass, that when Sanballat{H5571}, and Tobiah{H2900}, and the Arabians{H6163}, and the Ammonites{H5984}, and the Ashdodites{H796}, heard{H8085}{(H8804)} that the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} were made up{H724}{H5927}{(H8804)}, and that the breaches{H6555}{(H8803)} began{H2490}{(H8689)} to be stopped{H5640}{(H8736)}, then they were very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)},
But whan Saneballat, & Tobias, and ye Arabias, & Ammonites, & A?dodites herde, yt the walles of Ierusalem were made vp, and that they had begonne to stoppe vp ye gappes, they were very wroth,
But when Sanballat, & Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodims heard that the walles of Ierusalem were repayred, (for the breaches began to be stopped) then they were very wroth,
But when Sanaballat, and Tobiah, and the Arabians, Ammonites, and Asdodites, heard that the walles of Hierusalem were made vp, & that the breaches began to be stopped, they were very wroth,
¶ But it came to pass, [that] when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, `and' that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But when it came to the ears of Sanballat and Tobiah and the Arabians and the Ammonites and the Ashdodites, that the building of the walls of Jerusalem was going forward and the broken places were being made good, they were full of wrath;
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
(4:1) When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the people of Ashdod heard that the restoration of the walls of Jerusalem had moved ahead and that the breaches had begun to be closed, they were very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,
2 og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
3 Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
4 Hør, vår Gud, for vi er blitt foraktet. Vend deres spott tilbake på deres eget hode, og gi dem til plyndring i fangenskapets land.
5 Og skjul ikke deres ondskap, la ikke synden deres bli slettet ut fra ditt ansikt, for de har vekket din vrede mot dem som bygger.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
8 og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.
9 Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem, dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
13 Så satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, og jeg stilte dem opp etter familier med sverd, spyd og buer.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
10 Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den dagen hadde halvparten av mine tjenere ansvar for arbeidet, mens den andre halvparten holdt våpnene, skjoldene, buene, og brynjene; lederne sto bak hele folket i Juda.
17 De som bygde på muren, og bærerne med byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpenet med den andre.
18 Hver bygningsmann hadde sitt sverd festet om lendene mens han arbeidet, og han som blåste i basunen sto ved siden av meg.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
12 La det bli kjent for kongen, at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har nådd ferdigstillelse av murene og befestningene.
13 Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
1 Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
15 Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
4 Så begynte folkene i landet å svekke hendene til folket i Juda og gjorde dem urolige i byggearbeidet.
6 I det sto det: 'Blant folkeslagene er det kjent, og Gashmu sier det: Du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge, ifølge disse ryktene!
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
23 Da en kopi av brevet fra kong Artaxerxes ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriftekaren, og deres følgesvenner, dro de i all hast til Jerusalem, til jødene, og fikk dem til å stoppe med makt og kraft.
1 Og det skjedde, da muren var bygget, at jeg satte opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene ble utnevnt.
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
8 Rehum, rådgiveren, og Sjimsjai, skriftekaren, skrev et brev angående Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
18 Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
7 og jeg kom tilbake til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
15 Så han kan søke i boken med sine forfedres opptegnelser, og vil finne at denne byen er en opprørsk by som bringer tap til konger og provinser, og at opprørere har vært derfra gammelt av, derfor har denne byen blitt ødelagt.
16 Vi gjør det kjent for kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke eie del på den andre siden av elven.»
4 Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
38 Det andre koret gikk i motsatt retning, og jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, langs muren fra ovnstårnet til den brede muren,
15 Og med stor vrede er jeg harm på folkene som er i ro, for jeg var litt harm, men de hjalp — for ondt.
1 Og ypperstepresten Eljasjib reiste seg, sammen med sine brødre prestene, og de bygde Saueporten; de helliget den og satte inn dørene, helt til Mea-tårnet helliget de den, til Hananel-tårnet.