Nehemja 2:16
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de adelige, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Lederne visste ikke hvor jeg var på vei, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremstående, lederne eller de andre som arbeidet.
Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
The officials did not know where I had gone or what I was doing, because I had not yet told the Jews, the priests, the nobles, the officials, or any others who would be doing the work.
Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
Og Forstanderne vidste ikke, hvor jeg var gaaen hen, eller hvad jeg gjorde; og for Jøderne og Præsterne og de Ypperste og Forstanderne og de Øvrige, som gjorde Gjerningen, havde jeg ikke hidindtil tilkjendegivet det.
And the rulers kw not whither I went, or what I did; ither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
And the rulers did not know where I had gone, or what I had done; I had not yet told it to the Jews, the priests, the nobles, the rulers, or the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
And the rulers{H5461} knew{H3045} not whither I went,{H1980} or what I did;{H6213} neither had I as yet{H3651} told{H5046} it to the Jews,{H3064} nor to the priests,{H3548} nor to the nobles,{H2715} nor to the rulers,{H5461} nor to the rest{H3499} that did{H6213} the work.{H4399}
And the rulers{H5461} knew{H3045}{(H8804)} not whither I went{H1980}{(H8804)}, or what I did{H6213}{(H8802)}; neither had I as yet{H3651} told{H5046}{(H8689)} it to the Jews{H3064}, nor to the priests{H3548}, nor to the nobles{H2715}, nor to the rulers{H5461}, nor to the rest{H3499} that did{H6213}{(H8802)} the work{H4399}.
And ye rulers knewe not whither I wete, or what I dyd: for hither to had I not tolde the Iewes & the prestes, the councelers & the rulers, & the other yt laboured in the worke,
And the rulers knewe not whither I was gone, nor what I did, neither did I as yet tell it vnto the Iewes, nor to the Priestes, nor to the noble men, nor to the rulers, nor to the rest that laboured in the worke.
And the rulers knewe not whyther I went or what I dyd: neither dyd I as yet tel it vnto the Iewes, to the priestes, to the noble men, to the rulers, and to the other that laboured in the worke.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told [it] to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the rulers knew not whither I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest that did the work.
And the chiefs had no knowledge of where I had been or what I was doing; and I had not then said anything to the Jews or to the priests or the great ones or the chiefs or the rest of those who were doing the work.
The rulers didn't know where I went, or what I did; neither had I as yet told it to the Jews, nor to the priests, nor to the nobles, nor to the rulers, nor to the rest who did the work.
The officials did not know where I had gone or what I had been doing, for up to this point I had not told any of the Jews or the priests or the nobles or the officials or the rest of the workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
15 De tidligere guvernørene som var før meg hadde pålagt folket tyngsler, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel i sølv; også deres tjenere styrte over folket - men jeg har ikke gjort slik, på grunn av frykten for Gud.
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
11 Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
12 Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
13 Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten, opp mot Dragekilden og til Møkkporten, mens jeg undersøkte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene, som var fortært av ild.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
3 Jeg sendte budbringere tilbake til dem og sa: 'Jeg er i gang med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å komme ned til dere?'
7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9 Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra den dagen hadde halvparten av mine tjenere ansvar for arbeidet, mens den andre halvparten holdt våpnene, skjoldene, buene, og brynjene; lederne sto bak hele folket i Juda.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
22 På den tiden sa jeg også til folket: La alle, sammen med sin tjener, bli over i Jerusalem, slik at de kan tjene som vakt om natten og arbeidere om dagen.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiførste året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist til kongen. Etter noen dager ba jeg om tillatelse fra kongen,
7 og jeg kom tilbake til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.
10 Jeg fikk vite at levittenes andel ikke hadde blitt gitt, slik at levittene og sangerne, som gjorde arbeidet, hadde flyktet til sine marker.
1 Og det skjedde, da muren var bygget, at jeg satte opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene ble utnevnt.
10 Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvordan kunne en som jeg gå inn i templet for å redde livet? Jeg går ikke inn.'
12 Da forsto jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde profetert mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt ham.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,
16 Da alle våre fiender hørte det, og alle nasjonene rundt oss så det, falt de alle i stor frykt og skjønte at dette arbeidet var blitt gjort med vår Guds hjelp.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
12 La det bli kjent for kongen, at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har nådd ferdigstillelse av murene og befestningene.
13 Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
15 Og jeg samlet dem ved elven som går mot Ahava, og vi slo leir der i tre dager; og jeg vurderte folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
16 Og jeg sendte bud etter Elieser, Ariel, Sjemaia, og Elnatan, og Jarib, og Elnatan, og Nathan, og Sakaria, og Mesjullam, ledere, og etter Joarib, og Elnatan, kloke menn.
6 I det sto det: 'Blant folkeslagene er det kjent, og Gashmu sier det: Du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge, ifølge disse ryktene!
5 Ved siden av dem styrket tekoittene, men deres stormenn bøyde ikke nakken til arbeidet for sin Herre.
21 Jeg advarte dem og sa: "Hvorfor overnatter dere utenfor muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
26 Disse var i Joiakims dager, Jeshuas sønn, Josedaks sønn, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten og skriveren Esra.
40 De to korene sto i Guds hus, og jeg sammen med halvparten av lederne.