Nehemja 2:11

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:32 : 32 Og vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31 Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.

    32 Og vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.

  • 80%

    12 Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.

    13 Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten, opp mot Dragekilden og til Møkkporten, mens jeg undersøkte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene, som var fortært av ild.

    14 Jeg fortsatte til Kildeporten og Kongedammen, men det var ingen plass for dyret jeg red på å komme forbi.

    15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.

    16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.

    17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'

    18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.

    19 Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'

    20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'

  • 77%

    6 Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.

    7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,

    8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.

    9 Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.

    10 Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.

  • 76%

    6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiførste året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist til kongen. Etter noen dager ba jeg om tillatelse fra kongen,

    7 og jeg kom tilbake til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    75%

    2 at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.

    3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.

  • Neh 6:1-5
    5 vers
    73%

    1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,

    2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.

    3 Jeg sendte budbringere tilbake til dem og sa: 'Jeg er i gang med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det for å komme ned til dere?'

    4 Fire ganger sendte de meg den samme meldingen, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.

    5 Sanballat sendte så til meg for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden;

  • 71%

    20 Kjøpmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem både en og to ganger.

    21 Jeg advarte dem og sa: "Hvorfor overnatter dere utenfor muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.

  • 15 Og jeg samlet dem ved elven som går mot Ahava, og vi slo leir der i tre dager; og jeg vurderte folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.

  • 71%

    10 Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'

    11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvordan kunne en som jeg gå inn i templet for å redde livet? Jeg går ikke inn.'

    12 Da forsto jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde profetert mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt ham.

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    71%

    7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,

    8 og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skade det.

  • 1 På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.

  • Neh 2:2-4
    3 vers
    70%

    2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,

    3 og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'

    4 Kongen sa til meg: 'Hva er det du ønsker?' Da ba jeg til himmelens Gud,

  • 1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,

  • 70%

    14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også Noadja, profetinnen, og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.

    15 Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

  • 3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'

  • 15 Og jeg kom inn til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar, og der hvor de bodde, bodde jeg i syv dager, forbløffet midt iblant dem.

  • 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.

  • 11 fordi du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem,

  • 69%

    8 Alle som ikke kom innen tre dager, ifølge rådet fra lederne og de eldste, skulle få konfiskert sine eiendeler, og bli skilt ut fra forsamlingen av de som var bortført.

    9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen den tredje dagen. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden, og folket satt på torget ved Guds hus, skjelvende på grunn av saken og regnet.

  • 22 På den tiden sa jeg også til folket: La alle, sammen med sin tjener, bli over i Jerusalem, slik at de kan tjene som vakt om natten og arbeidere om dagen.

  • 12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.

  • 8 Og han kom til Jerusalem i den femte måneden, som er i det syvende året av kongen.