Esekiel 3:15
Og jeg kom inn til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar, og der hvor de bodde, bodde jeg i syv dager, forbløffet midt iblant dem.
Og jeg kom inn til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar, og der hvor de bodde, bodde jeg i syv dager, forbløffet midt iblant dem.
Så kom jeg til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar. Jeg satte meg der de satt, og jeg ble sittende lamslått blant dem i sju dager.
Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der satte jeg meg blant dem, og jeg satt der i sju dager, helt forferdet.
Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der hvor de satt, satte også jeg meg, og jeg ble sittende der i sju dager, lamslått blant dem.
Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven. Der bosatte jeg meg blant dem i syv dager, undrende over dem.
Så kom jeg til de bortførte ved Tel Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hvor de satt, og ble der forbløffet blant dem i syv dager.
Så kom jeg til de i fangenskap ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven, og jeg satt der hvor de satt, og forble der forundret blant dem i syv dager.
Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hos dem som bodde der; jeg satt der i syv dager, lamslått blant dem.
Og jeg kom til de forviste ved Tel Aviv som bodde ved Kebar-elven, der de bodde, og jeg satt blant dem i syv dager, rådvill blant dem.
Da kom jeg til de bortførte ved Telabib, som bodde ved elven Kebar, og der satt jeg blant dem i sjokk i sju dager.
Deretter kom jeg til de i fangenskapet ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven. Jeg satte meg der de satt og forble forundret blant dem i syv dager.
Da kom jeg til de bortførte ved Telabib, som bodde ved elven Kebar, og der satt jeg blant dem i sjokk i sju dager.
Så kom jeg til de bortførte i Tel-Aviv, som bodde ved elven Kebar, og hvor de bodde, der ble jeg i syv dager, forbauset blant dem.
I came to the exiles at Tel Aviv who were living by the Kebar River, and I sat among them for seven days, stunned and overwhelmed by their presence.
Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Khebar-elven, og jeg satt der blant dem i syv dager, forbløffet blant dem.
Og jeg kom til de Bortførte til Thel-Abib, til dem, som boede ved Chebars Flod, og jeg blev hos dem, som boede der; og jeg blev der i syv Dage forskrækket midt iblandt dem.
Then I came to them of the captivity at Tel-abib, that dwelt by the river of Chebar, and I sat where they sat, and remained there astonished among them seven days.
Da kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satte meg blant dem, og ble der forbløffet blant dem i sju dager.
Then I came to those of the captivity at Tel Abib, who dwelt by the river of Chebar, and I sat where they sat, and remained there astonished among them for seven days.
Then I came to them of the captivity at Telabib, that dwelt by the river of Chebar, and I sat where they sat, and remained there astonished among them seven days.
Så kom jeg til de bortførte i Tel Aviv, som bodde ved elven Kebar, der de bodde. Og jeg satt der blant dem overveldet i syv dager.
Så kom jeg til de bortførte i Tel-abib, som bodde ved elven Kebar, til hvor de bodde; og jeg satt der overveldet blant dem i syv dager.
Så kom jeg til de bortførte, som var ved Telabib ved elven Kebar, og jeg satt blant dem, full av undring i syv dager.
And so in the begynnynge off the Moneth Abib, I came to the presoners, that dwelt by the water off Cobar, and remayned in that place, where they were: and so continued I amonge them seuen dayes, beinge very sory.
Then I came to them that were led away captiues to Tel-abib, that dwelt by the riuer Chebar, and I sate where they sate, and remained there astonished among them seuen dayes.
Then I came to the captiues in Thelabib that dwelt by the riuer Chebar, and I sate where they sate, and I remayned there seuen dayes, astonished among them.
Then I came to them of the captivity at Telabib, that dwelt by the river of Chebar, and I sat where they sat, and remained there astonished among them seven days.
Then I came to them of the captivity at Tel Aviv, that lived by the river Chebar, and to where they lived; and I sat there overwhelmed among them seven days.
Then I came to them of the captivity at Tel-abib, that dwelt by the river Chebar, and to where they dwelt; and I sat there overwhelmed among them seven days.
Then I came to them of the captivity at Tel-abib, that dwelt by the river Chebar, and to where they dwelt; and I sat there overwhelmed among them seven days.
Then I came to those who had been taken away as prisoners, who were at Telabib by the river Chebar, and I was seated among them full of wonder for seven days.
Then I came to them of the captivity at Tel Aviv, that lived by the river Chebar, and to where they lived; and I sat there overwhelmed among them seven days.
I came to the exiles at Tel Abib, who lived by the Kebar River. I sat dumbfounded among them there, where they were living, for seven days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og det skjedde etter syv dager,
22Og Herrens hånd var der over meg, og Han sa til meg: 'Reis deg, gå ut til dalen, der vil Jeg tale til deg.'
23Og jeg reiste meg og gikk ut til dalen, og se, der sto Herrens ære, slik som æren jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
24Og en ånd kom inn i meg, og lot meg stå opp på mine føtter, og Han talte til meg og sa: 'Gå inn, lukk deg inne i ditt hus.
11og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Jehova, enten de hører eller gir seg over.'
12Og en ånd løftet meg, og jeg hørte bak meg en lyd av et mektig brus: 'Velsignet er Jehovas ære fra Hans sted!' -
13det var lyden av livsveseners vinger som berørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd av et mektig brus.
14Og en ånd løftet meg opp og førte meg bort, og jeg gikk i bitterhet, med min ånds rede, og Jehovas hånd var sterk over meg.
1Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen av måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så Guds syner.
2På den femte dagen i måneden, det var det femte året av bortførelsen til kong Jojakin,
3kom Herrens ord til Esekiel, sønn av Buzi, presten i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var over ham der.
3Synet jeg så var likt det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
1I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt slått, på denne samme dag var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.
2I Guds syner førte Han meg til Israels land, og lot meg hvile på et meget høyt fjell, og på det var det som omrisset av en by mot sør.
24Og en ånd løftet meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea til de bortførte, og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
25Og jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som Han hadde vist meg.
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og eldste av Juda satt foran meg, da falt Herrens, Jehovas, hånd på meg der.
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, og den var full av ben.
2Han lot meg gå rundt blant dem, og se, det var svært mange ben i dalen, og de var veldig tørre.
4På den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, som er Hiddekel.
15Kjerubene hevet seg opp; det var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
20Det var det levende vesenet jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at det var kjeruber.
21Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
22Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
23Og Herrens ord kom til meg, og det lyder:
3Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Herrens ord kom til meg, og sa:
9Og det kommer et ord fra Herren til meg som sier:
1Og noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.
2Og Herrens ord kom til meg, og sa:
3Han strakte ut noe som lignet en hånd, tok meg i en lokk av mitt hår, og løftet meg opp i ånden mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til åpningen av den indre porten som vender mot nord, hvor statuen av sjalusien som vekker sjalusi står.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, på grunn av utroskapen ved bortvisningen, samlet seg til meg, og jeg satt lamslått til kveldsens offer.
1Det er som et syn av Herrens herlighet, og jeg ser det, faller ned på ansiktet, og jeg hører en stemme som taler, og den sier til meg: 'Menneskesønn, stå opp, så kan jeg tale med deg.'
2Da kom en ånd inn i meg da han talte til meg, og det gjorde at jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
1Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at et ord fra Herren kom til meg og sa:
15Herrens ord kom til meg:
1Og en ånd løftet meg opp og førte meg til Østporten i Herrens hus, som vender mot øst, og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn. Jeg så blant dem Jaazanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
17Det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at et ord fra Herren kom til meg, som sa:
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
6Og jeg hørte en tale til meg fra templet, og en mann sto ved siden av meg,
15Og jeg samlet dem ved elven som går mot Ahava, og vi slo leir der i tre dager; og jeg vurderte folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
1Og det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
8Og Herrens ord kom til meg, og sa: 'Dette sier Herren:
14Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1Herrens ord kom til meg, og sa:
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
3Og Herrens ord kom til meg for andre gang, og sa:
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
6Og han sa til meg: "Har du sett, menneskesønn?" Da lot han meg vende tilbake til elvebredden.
15Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.