Esra 10:4
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette hviler på deg. Vi er med deg; vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi vil støtte deg i dette. Vær sterk og handle derfor."
Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg; for denne saken angår deg: vi vil også være med deg; vær modig og gjør det.
Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
Arise, for this matter is your responsibility. We are with you, so take courage and act.
Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
«Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
Staa op, thi den Sag (ligger) paa dig, og vi (ville være) med dig; vær frimodig og gjør det.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Stå opp, for denne saken hører deg til, og vi vil være med deg. Vær modig og gjør det.
Arise, for this matter is your responsibility. We also are with you. Be strong and do it.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for saken angår deg, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg nå! Dette er din sak, og vi er med deg; vær sterk og gjør det.
Arise;{H6965} for the matter{H1697} belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage,{H2388} and do{H6213} it.
Arise{H6965}{(H8798)}; for this matter{H1697} belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage{H2388}{(H8798)}, and do{H6213}{(H8798)} it.
Get the vp therfore, for the matter belongeth vnto the. We wyll be with the, be of good comforte, and do it.
Arise: for the matter belogeth vnto thee: we also wil be with thee: be of comfort and do it.
Get thee vp, for this matter belongeth vnto thee, we also will be with thee: be of good comfort therfore, and do it.
Arise; for [this] matter [belongeth] unto thee: we also [will be] with thee: be of good courage, and do [it].
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you: be of good courage, and do it.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Up, now! for this is your business, and we are with you; take heart and do it.
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you. Be courageous, and do it."
Get up, for this matter concerns you. We are with you, so be strong and act decisively!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Så reiste Esra seg og fikk prestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de skulle gjøre som det var sagt. Og de sverget.
1 Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.
2 Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter Herrens råd og de som skjelver for vår Guds bud. La oss handle i samsvar med loven.
14 Jeg så, steg opp og sa til de fornemme og til lederne og til resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hus.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen den tredje dagen. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden, og folket satt på torget ved Guds hus, skjelvende på grunn av saken og regnet.
10 Esra prest reiste seg og sa til dem: "Dere har syndet ved å ta til dere fremmede kvinner og lagt til Israels skyld.
11 Gjør nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje ved å skille dere fra folket i landet og de fremmede kvinnene.
12 Hele forsamlingen svarte høyt og sa: "Det er riktig; vi skal gjøre som du har sagt.
13 Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå ute. Dette arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
14 La våre ledere for hele forsamlingen stå opp og la alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte ved avtalte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til Guds vrede vender seg bort fra oss på grunn av denne saken."
2 og de nærmet seg Serubabel og lederne for slektsfedrene og sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud som dere gjør, og har ofret til ham siden Esarhaddons dager, kongen av Assur, som førte oss hit.»
3 Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne for Israels slektsfedre sa til dem: «Det er ikke for dere og oss å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har befalt oss.»
4 Men nå, vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterk, hele folket i landet, sier Herren, og arbeide, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
13 Jeg har besluttet at enhver som ønsker, av folket Israel, prestene og levittene i mitt rike, kan dra til Jerusalem med deg.
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
20 Hvor dere enn hører lyden av basunen, der skal dere samle dere til oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
10 For Esra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov og til å handle etter den og lære Israel lover og rett.
11 Dette er en kopi av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra presten, den lærde, en skriftlærd i ordene av Herrens bud og Hans lover for Israel:
20 Og det som videre er nødvendig for ditt Guds hus, som du kan gi, gir du fra kongens skattkammer.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, har gitt befaling til alle skattmestere bortenfor elven, om at hva enn Esra presten, læreren i himmelens Guds lov, krever av dere, skal bli fullført raskt,
12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'
25 Og du, Esra, etter din Guds visdom som er i din hånd, utnevner dommere og rettslærde som kan dømme hele folket bortenfor elven, alle som kjenner din Guds lov; og de som ikke kjenner, skal du lære.
26 Og hver den som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal straffes raskt, enten med død, landsforvisning, inndragning av eiendeler, eller fengsling.»
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
16 De som var bortført, gjorde som bestemt, og Esra presten utvalgte menn, familieledere etter deres fedres hus, alle ved navn. De satte seg for å undersøke saken på den første dagen i den tiende måneden.
22 Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
5 Da reiste lederne for fedrehusene i Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
13 Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
5 Og Esra åpnet boken for øynene til hele folket - for han sto over alle - og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
11 ‘Og se, Amarja, overpresten, er over dere i enhver Herrens sak, og Sebadja, sønn av Ismael, lederen av Judas hus, i enhver kongens sak, og levittene er offiserer foran dere; vær sterke og gjør det, for Herren er med de gode.’
28 og som har vist meg kjærlighet for kongens og hans rådgiveres ansikt og foran alle kongens mektige ledere. Jeg fikk styrke fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
9 For de ønsket alle å skremme oss, og sa: 'Deres hender er for svake til arbeidet, og det vil ikke bli gjort.' Men nå, styrk mine hender.
16 Til gull, til sølv, og til bronse, og til jern finnes det intet tall; reis deg og gjør det, og Herren er med deg.'
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
17 Men du, gjør deg klar, stå opp og tal alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem.
27 Skal vi høre om at dere gjør alt dette store onde og synder mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til kone?
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
14 For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
6 Esra selv kom opp fra Babylon, og han var en skriftlærd kyndig i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, ettersom Herrens hånd var over ham.
7 Så kunngjorde de i Juda og Jerusalem at alle fra eksilet skulle samles i Jerusalem.
18 Og det som du og dine brødre synes er godt å gjøre med resten av sølv og gull, etter Guds vilje, gjør det.
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
9 For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.