Nehemja 5:14
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Ogsaa fra den Dag, da (Kongen) befoel mig at være deres Fyrste i Judæ Land, (nemlig) fra det tyvende Aar og indtil Kong Artaxerxes to og tredivte Aar, (det er) tolv Aar, aad jeg, (ja) jeg og mine Brødre, ikke Fyrstens Brød.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah,{H3063} from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king,{H4428} [that is], twelve{H8147} years,{H8141} I and my brethren{H251} have not eaten{H398} the bread{H3899} of the governor.{H6346}
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680}{(H8765)} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah{H3063}, from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king{H4428}, that is, twelve{H8147}{H6240} years{H8141}, I and my brethren{H251} have not eaten{H398}{(H8804)} the bread{H3899} of the governor{H6346}.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 De tidligere guvernørene som var før meg hadde pålagt folket tyngsler, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel i sølv; også deres tjenere styrte over folket - men jeg har ikke gjort slik, på grunn av frykten for Gud.
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
17 og av jødene og lederne, hundre og femti menn, og de som kom til oss fra nasjonene rundt oss, var ved mitt bord;
18 og det som ble forberedt for en dag var en okse, seks fete sauer, også fugler hadde blitt forberedt for meg, og en gang på ti dager rikelig med alle slags viner, og med dette har jeg ikke søkt guvernørens brød, for tjenesten på dette folket er tung.
19 Kom i hu for meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
5 og han hadde gjort i stand et stort kammer for ham, der de før hadde lagt offergavene, røkelsen, redskapene, tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var ordnet for levittene, sangerne og portvaktene, og prestenes løfteoffer.
6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiførste året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist til kongen. Etter noen dager ba jeg om tillatelse fra kongen,
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, og jeg hadde aldri vært trist foran ham før.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.' Da ble jeg svært redd,
14 Fordi vi får salt fra palasset, og vi kan ikke tolerere å se kongens vanære, sender vi derfor beskjed til kongen.
6 Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som har sin glede i å frykte ditt navn. Gi, jeg ber deg, din tjener fremgang i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen." Jeg var på den tiden kongens munnskjenk.
3 Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
7 og jeg besluttet meg selv, og jeg anklaget de frie mennene og lederne og sa til dem, 'Dere krever rente av hverandre;' og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem,
8 og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
9 Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere krever penger og korn av dem; la oss slutte med å ta renter, vær så snill.
11 Gi tilbake, vær så snill, til dem i dag, deres åkre, vinmarker, olivenlunder og hus, samt den hundreverdige del av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.'
12 Og de sa, 'Vi gir tilbake, og vi krever ingenting fra dem; vi vil gjøre som du sier.' Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre etter dette.
13 Også, jeg rystet min kappe, og sa, 'Slik vil Gud ryste ut hver mann som ikke oppfyller dette fra sitt hus og fra sitt arbeid; ja, slik skal han bli rystet ut og tom;' og hele forsamlingen sa, 'Amen,' og priste Herren; og folket gjorde etter dette.
21 Og jeg, Artaxerxes kongen, har gitt befaling til alle skattmestere bortenfor elven, om at hva enn Esra presten, læreren i himmelens Guds lov, krever av dere, skal bli fullført raskt,
22 til sølv på hundre talenter, og til hvete hundre kor, og til vin hundre bat, og til olje hundre bat, og salt uten mål.
14 Jeg har ikke spist av det i min sorg, jeg har ikke fjernet noe av det i urene betingelser, og jeg har ikke gitt noe av det til de døde. Jeg har lyttet til Herren min Gud, og jeg har gjort etter ditt bud.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
63 og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før en prest sto fram med Urim og Tummim.
26 Disse var i Joiakims dager, Jeshuas sønn, Josedaks sønn, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten og skriveren Esra.
65 Og løsningen var at de ikke skulle spise av de hellige ofrene før det fremsto en prest med Urim og Tummim.
24 Og jeg avsatt tolv av prestene, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og med dem ti av deres brødre,
5 Kongen bestemte seg for å gi dem dagsrasjoner fra kongens bord og av vinen han selv drakk, for å oppforstre dem i tre år, slik at de etter denne tiden kunne tre frem for kongen.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
6 Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.
7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, slik at han gir meg tømmer til bjelker til palassets porter, til bymuren og til huset jeg skal gå inn i.' Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9 Så kom jeg til stattholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer og hestfolk.
33 Han endret fengselsklærne hans, og Jojakin spiste brød ved hans bord hele sitt liv.
34 Hans faste forsørgelse ble gitt til ham av kongen av Babylon, dag for dag, inntil dagen han døde, hele sitt liv.
13 La så vårt utseende sammenlignes med de guttene som spiser av kongens mat, og gjør da med dine tjenere slik du ser det best.'
21 Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
22 for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
29 Han forandret klærne hans fra fengselet, og han spiste brød kontinuerlig i hans nærvær alle dagene av sitt liv.
1 Ord av Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i borgen Susa,
14 Husk meg for dette, min Gud, og slett ikke ut de gode gjerninger jeg har gjort for min Guds hus og for dets tjenester.
30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og ordnet plikter for prestene og levittene, hver etter sitt arbeid.
28 og som har vist meg kjærlighet for kongens og hans rådgiveres ansikt og foran alle kongens mektige ledere. Jeg fikk styrke fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
5 'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
15 På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.
36 Og de overleverte kongens forordninger til kongens løytnanter og landshøvdingene på andre siden av elven, og de støttet folket og Guds hus.
33 til skuebrødene, det daglige grødeoffer, og det daglige brennoffer på sabbatene, nymånefestene, de fastsatte høytidene, syndofrene, for å gjøre soning for Israel, og alt arbeidet i vår Guds hus.
10 Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'