1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
And she wrote{H3789} in the letters,{H5612} saying,{H559} Proclaim{H7121} a fast,{H6685} and set{H3427} Naboth{H5022} on high{H7218} among the people:{H5971}
And she wrote{H3789}{(H8799)} in the letters{H5612}, saying{H559}{(H8800)}, Proclaim{H7121}{(H8798)} a fast{H6685}, and set{H3427}{(H8685)} Naboth{H5022} on high{H7218} among the people{H5971}:
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Sett to onde menn mot ham, og la dem vitne at han har forbannet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham i hjel.'
11 Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
12 De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
13 To onde menn kom og satte seg mot ham, og vitnet mot Naboth foran folket: 'Naboth har forbannet Gud og kongen.' Så førte de ham utenfor byen og steinet ham i hjel.
14 Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Naboth er steinet og er død.'
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
17 Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 'Stå opp og gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
19 Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også overtatt eiendommen? Så skal du si til ham: Så sier Herren: På stedet der hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
20 Da sa Akab til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
1 En tid senere hadde Naboth fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab talte til Naboth og sa: 'Gi meg din vingård, så skal jeg ha den som en grønnsakshage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du vil, kan jeg betale deg i sølv.'
3 Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
4 Så gikk Akab hjem, sint og nedslått på grunn av den beskjeden Naboth fra Jisre’el hadde gitt ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet bort og nektet å spise brød.
5 Da kom hans kone Jesabel til ham og spurte: 'Hva er det som gjør deg så motløs, siden du ikke spiser?'
6 Han svarte henne: 'Jeg talte med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker det, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.'
7 Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
25 Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
26 'Har jeg ikke sett Nabots blod og hans sönners blod i går,' sier Herren, 'og vil gi deg gjengjeld på denne tomten,' sier Herren. Så, ta ham opp og kast ham der, i samsvar med Herrens ord."
27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
22 Jeg vil gjøre din slekt lik slekten til Jeroboam, Nebats sønn, og slekten til Basja, Akijas sønn, fordi du har opprørt meg og fått Israel til å synde.
23 Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal ete Jesabel ved Jisre’els mur.
24 Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
25 For det har ikke vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, drevet av Jesabel, hans kone.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: 'La gudene straffe meg nådeløst om jeg ikke innen denne tid i morgen gjør ditt liv som en av dem.'
33 Han sa: "Slipp henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
34 Da gikk han inn og spiste og drakk, og sa: "Ta dere av den forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en konges datter."
35 Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
36 De vendte tilbake og meldte dette til ham, og han sa: "Dette er Herrens ord, som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: 'På Jisre'els mark skal hundene ete Jesabels kjøtt.
37 Jesabels kropp skal være som avfall på marken i Jisre'el, så ingen kan si: Dette er Jesabel.'"
7 Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet til mine tjenere profetene og alt blodet til Herrens tjenere som er utøst av Jesabel.
21 Joram sa: "Spenn vognene!" Hans vogn ble spent for, og Joram, Israels konge, dro ut, og Ahazja, Judas konge, hver i sin vogn. De gikk ut for å møte Jehu og fant ham på Nabots jisreelittens område.
30 Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun sminket øynene sine, ordnet håret sitt og kikket ut gjennom vinduet.
19 Nå, kall til meg alle profetene til Ba'al, alle hans tjenere og alle hans prester; la det ikke mangle en mann, for jeg har et stort offer for Ba'al; den som mangler, skal ikke leve.’ Men Jehu handlet listig for å ødelegge Ba'als tjenere.
20 Jehu sa: ‘Innvie en høytid for Ba'al,’ og de kunngjorde den.
9 Jeg vil behandle Ahabs hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Basha, Ahijas sønn.
10 Jesabel skal hundene eter på området ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne." Og han åpnet døren og flyktet.
12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret i Josjafats, din fars, veier, og i Asas, kongen av Juda, veier,
13 men har gått i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse lik som Ahabs hus, har du også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg selv.
9 Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
20 Så sendte Akab bud blant Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
22 Og fra dem vil det bli en forbannelse blant alle Judas fangne som er i Babylon, og man vil si: Herren gjør deg som Sedekia og Akab, som kongen av Babylon stekte i ild.
7 Han befalte og kunngjorde i Ninive: Ved kongens og de mektiges befaling skal verken mennesker eller dyr, verken buskap eller småfe, smake noe som helst. De skal ikke spise, og de skal ikke drikke vann.
5 Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
23 La dem gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den i stykker og legge den på veden uten å sette ild til den. Jeg vil forberede den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild til den.
9 Og det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at alle folket i Jerusalem og alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem ble bedt om å holde en faste for Herren.