2 Kongebok 6:11
Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
Kongen i Aram ble veldig urolig for dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: 'Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på kongen av Israels side?'
Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
The king of Aram became very upset about this. He called his servants and said to them, "Will you not tell me who among us is on the side of the king of Israel?"
Dette opprørte Arams konge sterkt. Han kalte sine tjenere og sa til dem: "Kan dere ikke fortelle meg hvem av våre som holder med Israels konge?"
Da blev Kongen af Syriens Hjerte heftig oprørt over denne Handel, og han kaldte ad sine Tjenere og sagde til dem: Ville I ikke give mig tilkjende, hvem af os (der førte det) til Israels Konge?
Therefore the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not shew me which of us is for the king of Israel?
Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
Therefore the heart of the king of Syria was greatly troubled by this thing; and he called his servants, and said to them, Will you not show me which of us is for the king of Israel?
Therefore the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not shew me which of us is for the king of Israel?
Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
And the heart{H3820} of the king{H4428} of Syria{H758} was sore troubled{H5590} for this thing;{H1697} and he called{H7121} his servants,{H5650} and said{H559} unto them, Will ye not show{H5046} me which of us is for the king{H4428} of Israel?{H3478}
Therefore the heart{H3820} of the king{H4428} of Syria{H758} was sore troubled{H5590}{(H8735)} for this thing{H1697}; and he called{H7121}{(H8799)} his servants{H5650}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Will ye not shew{H5046}{(H8686)} me which of us is for the king{H4428} of Israel{H3478}?
The was ye kynge of Syrias herte vexed therfore, and called his seruauntes, and sayde vnto them: Wyll ye not tell me, which of oure men is fled vnto the kynge of Israel?
And the heart of the King of Aram was troubled for this thing: therefore he called his seruants and saide vnto them, Will ye not shewe me, which of vs bewrayeth our counsel to the king of Israel?
And the heart of the king of Syria was troubled for this thing, and he called for his seruauntes, and said vnto them: Wil ye not shewe me, whiche of our men betrayght me to the king of Israel?
Therefore the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not shew me which of us [is] for the king of Israel?
The heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said to them, Won't you show me which of us is for the king of Israel?
And the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not show me which of us is for the king of Israel?
And the heart of the king of Syria was sore troubled for this thing; and he called his servants, and said unto them, Will ye not show me which of us is for the king of Israel?
And at this, the mind of the king of Aram was greatly troubled, and he sent for his servants and said to them, Will you not make clear to me which of us is helping the king of Israel?
The heart of the king of Syria was very troubled about this. He called his servants, and said to them, "Won't you show me which of us is for the king of Israel?"
This made the king of Syria upset. So he summoned his advisers and said to them,“One of us must be helping the king of Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
13 Kongen sa: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham.» Det ble fortalt ham: «Se, han er i Dotan.»
8 Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi det stedet, for der kommer syrerne ned.»
10 Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han var på vakt der mer enn en gang.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
11 Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
13 En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
4 Så gikk noen inn og fortalte sin herre, og sa: 'Slik og slik har piken fra Israels land sagt.'
5 Kongen av Aram sa: 'Gå, dra av sted, og jeg vil sende et brev til kongen av Israel.' Så dro Naaman av sted med ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti klesskift.
6 Han brakte brevet til kongen av Israel der det sto: 'Når dette brevet kommer til deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'
7 Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
6 Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
15 Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
23 Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren og dro opp og beleiret Samaria.
13 Hazael sa: 'Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre noe så stort?' Elisha svarte: 'Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.'
14 Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
7 Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
31 Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
9 Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
19 Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så fører jeg dere til mannen dere søker.» Så førte han dem til Samaria.
15 Herren sa til ham: 'Vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
6 De svarte ham: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
19 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
5 Fordi Aram har planlagt ondt mot deg, Efraim og Remaljas sønn, og sagt:
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.