1 Kongebok 22:18
Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'Didn’t I tell you that he never prophesies anything good about me, only bad?'
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
Da sagde Israels Konge til Josaphat: Har jeg ikke sagt dig: Han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell you that he would prophesy no good concerning me, but evil?
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} to Jehoshaphat,{H3092} Did I not tell{H559} thee that he would not prophesy{H5012} good{H2896} concerning me, but evil?{H7451}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, Did I not tell{H559}{(H8804)} thee that he would prophesy{H5012}{(H8691)} no good{H2896} concerning me, but evil{H7451}?
Then sayde ye kinge of Israel vnto Iosaphat: Tolde not I ye that he wolde prophecye me no good, but euell?
(And the King of Israel saide vnto Iehoshaphat, Did I not tell thee, that he would prophecie no good vnto me, but euill?)
(And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: Dyd I not tell thee, that he woulde prophecie no good vnto me, but euyll?)
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would prophesy no good concerning me, but evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not tell thee that he would not prophesy good concerning me, but evil?
And the king of Israel said to Jehoshaphat, Did I not say that he would not be a prophet of good but of evil?
The king of Israel said to Jehoshaphat, "Didn't I tell you that he would not prophesy good concerning me, but evil?"
The king of Israel said to Jehoshaphat,“Didn’t I tell you he does not prophesy prosperity for me, but disaster?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
18 Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
7 Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?'
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
9 Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto og profeterte framfor dem.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
6 Men Jehoshaphat sa: 'Er det ikke en av Herrens profeter her som vi kan spørre?'
7 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
8 Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
9 Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, og de satt på treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
19 Mika sa: 'Hør derfor en Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? En sa ett, og en annen sa noe annet.
16 Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?'
17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
14 Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
2 Da kom Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut til ham og sa til kong Jehoshaphat: ‘Skal du gi hjelp til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede fra Herren over deg.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
27 Men Mika sa: 'Hvis du virkelig vender tilbake i fred, har Herren ikke talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
16 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest,
28 Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle folkeslag!'
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
16 Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
22 Så nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.'
12 De sa: "Det er ikke sant, fortell oss det, vi ber deg!" Og han sa: "Han sa dette og det til meg, sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel."
10 Kongen i Israel sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart ham om, og han var på vakt der mer enn en gang.
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
32 Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
23 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forutsagt ondt om deg.'
13 Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.'