1 Kongebok 22:4
Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine.
Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Så sa han til Josafat: Vil du bli med meg i krig mot Ramot i Gilead? Josafat svarte kongen av Israel: Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
So he said to Jehoshaphat, 'Will you go with me to fight against Ramoth Gilead?' Jehoshaphat answered the king of Israel, 'I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.'
Og han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp ved Ramoth-Gilead?» Og Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.»
Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
Derefter sagde han til Josaphat: Vil du drage med mig til Krig til Ramoth i Gilead? og Josaphat sagde til Israels Konge: Jeg vil være som du, mit Folk skal være som dit Folk, mine Heste som dine Heste.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
And he said to Jehoshaphat, Will you go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
Han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
Han sa også til Josjafat: Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat svarte kongen av Israel: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
And he said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} Wilt thou go{H3212} with me to battle{H4421} to Ramoth-gilead?{H7433} And Jehoshaphat{H3092} said{H559} to the king{H4428} of Israel,{H3478} I am as thou{H3644} art, my people{H5971} as thy people,{H5971} my horses{H5483} as thy horses.{H5483}
And he said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, Wilt thou go{H3212}{(H8799)} with me to battle{H4421} to Ramothgilead{H7433}{H1568}? And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)} to the king{H4428} of Israel{H3478}, I am as thou{H3644} art, my people{H5971} as thy people{H5971}, my horses{H5483} as thy horses{H5483}.
And he sayde vnto Iosaphat: Wilt thou go with me to the battaill vnto Ramoth in Gilead? Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: I wyll be as thou my people as thy people, and my horses as thy horses.
And he sayde vnto Iehoshaphat, Wilt thou goe with mee to battel against Ramoth Gilead? And Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, I am as thou art, my people as thy people, and mine horses as thine horses.
And he sayde vnto Iehosaphat: Wilt thou come with me to battayle against Ramoth in Gilead? And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: I am as thou art, my people as thy people, and my horses as thy horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramothgilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I [am] as thou [art], my people as thy people, my horses as thy horses.
He said to Jehoshaphat, Will you go with me to battle to Ramoth-gilead? Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are, my people as your people, my horses as your horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he said unto Jehoshaphat, Wilt thou go with me to battle to Ramoth-gilead? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as thou art, my people as thy people, my horses as thy horses.
And he said to Jehoshaphat, Will you go with me to Ramoth-gilead to make war? And Jehoshaphat said to the king of Israel, I am as you are: my people as your people, my horses as your horses.
He said to Jehoshaphat, "Will you go with me to battle to Ramoth Gilead?" Jehoshaphat said to the king of Israel, "I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."
Then he said to Jehoshaphat,“Will you go with me to attack Ramoth Gilead?” Jehoshaphat replied to the king of Israel,“I will support you; my army and horses are at your disposal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jehoshafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskapelig allianse med Ahab.
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria, og Ahab slaktet for ham sauer og okser i stort antall, og for folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
6 Men Jehoshaphat sa: 'Er det ikke en av Herrens profeter her som vi kan spørre?'
6 Og kong Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og kalte sammen hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
8 Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.
5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
7 Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?'
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
31 Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
5 I deres råd gikk han, og han dro med Jehoram, sønn av Ahab, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og de fra Ramah såret Joram.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
44 Josjafat levde i fred med Israels konge.
49 Da sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: 'La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene.' Men Josjafat ville ikke.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
4 Israels konge svarte og sa: 'Som du har sagt, min herre konge; jeg og alt jeg har, er ditt.'
28 Han gikk i krig sammen med Joram, Ahab sønn, mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead, og arameerne såret Joram.
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
16 og sa: ‘Kom med meg og se min glød for Herren;’ og de lot ham kjøre i hans vogn.
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
20 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? En sa ett, og en annen sa noe annet.
21 Joram sa: "Spenn vognene!" Hans vogn ble spent for, og Joram, Israels konge, dro ut, og Ahazja, Judas konge, hver i sin vogn. De gikk ut for å møte Jehu og fant ham på Nabots jisreelittens område.
15 Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
12 Alle profetene profeterte likedan og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
19 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
19 Så sendte han en annen rytter, som sa: "Kongen spør: Er alt i orden?" Jehu svarte: "Hva angår det deg? Snu deg og følg meg."
2 Da kom Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut til ham og sa til kong Jehoshaphat: ‘Skal du gi hjelp til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede fra Herren over deg.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto og profeterte framfor dem.
17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa:
11 Derfor råder jeg: Samle hele Israel til deg, fra Dan til Be'er-Sjeba, som sanden ved havet som er uten tall. Og du skal gå med dem selv.
13 En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
11 Og alle profetene profeterte på denne måten og sa: 'Dra opp til Ramot-Gilead og seir, for Herren har gitt det i kongens hånd.'