1 Kongebok 22:3
Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
The king of Israel said to his servants, 'Don’t you know that Ramoth Gilead belongs to us, yet we remain idle without taking it back from the king of Aram?'
Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
Og Israels Konge sagde til sine Tjenere: Vide I, at Ramoth i Gilead hører os til, og vi tie (stille) om at tage den (igjen) af Kongens Haand i Syrien?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you know that Ramoth in Gilead is ours, and we are still, and do not take it out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto his servants,{H5650} Know{H3045} ye that Ramoth -{H7433} gilead{H1568} is ours, and we are still,{H2814} and take{H3947} it not out of the hand{H3027} of the king{H4428} of Syria?{H758}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, Know{H3045}{(H8804)} ye that Ramoth{H7433} in Gilead{H1568} is ours, and we be still{H2814}{(H8688)}, and take{H3947}{(H8800)} it not out of the hand{H3027} of the king{H4428} of Syria{H758}?
And the kynge of Israel sayde vnto his seruauntes: Knowe ye not yt Ramoth in Gilead is oures? and we syt styll, and take it not out of the hande of the kynge of Syria.
(Then the King of Israel saide vnto his seruants, Knowe yee not that Ramoth Gilead was ours? And wee stay, and take it not out of ye hand of the King of Aram?)
(And the king of Israel sayde vnto his seruauntes: Know ye not that Ramoth in Gilead is ours, and we sit still, and take it not out of the hande of the king of Syria?)
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead [is] ours, and we [be] still, [and] take it not out of the hand of the king of Syria?
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you not see that Ramoth-gilead is ours? and we are doing nothing to get it back from the hands of the king of Aram.
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth Gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
The king of Israel said to his servants,“Surely you recognize that Ramoth Gilead belongs to us, though we are hesitant to reclaim it from the king of Syria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria, og Ahab slaktet for ham sauer og okser i stort antall, og for folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
1 I tre år var det fred mellom Aram og Israel.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
3 og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine koner og de beste av dine sønner tilhører meg.'
4 Israels konge svarte og sa: 'Som du har sagt, min herre konge; jeg og alt jeg har, er ditt.'
5 Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
8 Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
23 Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
5 I deres råd gikk han, og han dro med Jehoram, sønn av Ahab, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og de fra Ramah såret Joram.
13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
12 Alle profetene profeterte likedan og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
11 Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
13 En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
28 Han gikk i krig sammen med Joram, Ahab sønn, mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead, og arameerne såret Joram.
11 Og alle profetene profeterte på denne måten og sa: 'Dra opp til Ramot-Gilead og seir, for Herren har gitt det i kongens hånd.'
26 Da sa kongen av Israel: 'Ta Mika og før ham tilbake til byens leder Amon og kongens sønn Joasj.
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
14 Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, konspirerte mot Joram. (Joram hadde forsvaret Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hazael, kongen av Aram.
8 Vi tok, på den tiden, landet fra de to amorittkongene, som er bortfor Jordan, fra Arnon-bekken til Hermon-fjellet.
40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'