1 Kongebok 20:40
Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
Og mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og kongen av Israel sa til ham: Så skal din dom bli; du har selv besluttet det.
Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
Mens din tjener var opptatt med dette og hint, var han borte. Israels konge sa til ham: «Så er din dom; du har selv avgjort det.»
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
"Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
But while your servant was busy here and there, the man disappeared.' The king of Israel said to him, 'That is your sentence; you have pronounced it yourself.'
Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
Og det skede, der din Tjener havde at gjøre her og der, da var han ikke (mere der); og Israels Konge sagde til ham: Saa er din Dom, du, du har fældet den.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.
And as your servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said to him, So shall your judgment be; you yourself have decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
And whyle thy seruaunt had here & there to do, he was awaye. The kynge of Israel sayde vnto him: It is thine owne iudgment, thou hast geuen it thyselfe.
And as thy seruant had here and there to do, he was gone: And the King of Israel said vnto him, So shall thy iudgement be: thou hast giuen sentence.
And as thy seruaunt had here & there to do, he was gone. And the king of Israel sayde vnto him: Euen so shall thy iudgement be, as thou hast defined it thy selfe.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So [shall] thy judgment [be]; thyself hast decided [it].
As your servant was busy here and there, he was gone. The king of Israel said to him, So shall your judgment be; yourself have decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
And as thy servant was busy here and there, he was gone. And the king of Israel said unto him, So shall thy judgment be; thyself hast decided it.
But while your servant was turning this way and that, he was gone. Then the king of Israel said to him, You are responsible; you have given the decision against yourself.
As your servant was busy here and there, he was gone." The king of Israel said to him, "So your judgment shall be; yourself have decided it."
Well, it just so happened that while your servant was doing this and that, he disappeared.” The king of Israel said to him,“Your punishment is already determined by your own testimony.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da sa han til ham: 'Fordi du ikke har lyttet til Herrens røst, se, når du går bort fra meg, skal en løve slå deg.' Og han gikk bort fra ham, og en løve fant ham og slo ham.
37Så fant han en annen mann og sa: 'Slå meg, vær så snill.' Og mannen slo ham og såret ham.
38Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
41Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
43Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.
9Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke det land eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike sverge at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, her er Elia!
12Når jeg har gått fra deg, kan Herrens ånd føre deg bort, hvem vet hvor, og når jeg kommer for å fortelle Akab det, og han ikke finner deg, da dreper han meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
7Hvis han sier: ‘Bra,’ betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir veldig sint, da vet du at det er onde hensikter imot meg.
26Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
27Han falskelig anklaget meg for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne,
18Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
21og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
20Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
11Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
19Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
20For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette, men min herre er vis, som en Guds budbringer til å vite alt som skjer i landet.'
36Din tjener vil bare krysse Jordan med kongen; hvorfor skulle kongen belønne meg slik?
10Du har ødelagt deg selv, Israel, men hos meg er din hjelp. Hvor er din konge nå, som skal frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og ledere?'.
13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
10Husholdersken sa: 'La det være som dere sier: Den som koppen finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være fri.'
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
7Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
16Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
30Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
30Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,
17Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
20Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
15Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, måtte han se og føre min sak, og levere meg fra din hånd."
7Nå, reis deg, gå ut og snakk til dine tjenere, for ved Herren har jeg sverget, hvis du ikke går ut, skal ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
19Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå bort uskadd? Måtte Herren lønne deg med det gode for hva du har gjort meg i dag.
13Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
17Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
16Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
16Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
14Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
42kalte kongen på Simei og sa til ham: "Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg: Den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, skal du vet at du skal dø? Og du svarte meg: 'Det du sier, er godt.'
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din nabo, David.
17Og du oppfyller dommen over de ugudelige, men hevden og rettferdigheten er opprettholdt på grunn av vrede.
13Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
9Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
37Den dagen du forlater og krysser Kidron-elven, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod vil komme over ditt eget hode."