1 Kongebok 20:11
Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
Israels konge svarte: Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»
Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke hovere som den som tar det av.»
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
The king of Israel replied, 'Tell him: One who arms himself for battle should not boast as if he is already victorious.'
Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
Men Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som legger det av seg.»
Da svarede Israels Konge og sagde: Siger: Den, som ombinder (Bæltet), skal ikke rose sig som den, der løser det.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on his harness boast himself as he that putteth it off.
Israels konge svarte og sa: Fortell ham, den som setter på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not the one who girds on his armor boast himself like the one who takes it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on his harness boast himself as he that putteth it off.
Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
Israels konge svarte: 'Si til ham: Den som tar på seg våpnene, skal ikke skryte som den som tar dem av.'
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030} and said,{H559} Tell{H1696} him, Let not him that girdeth{H2296} on [his armor] boast{H1984} himself as he that putteth it off.{H6605}
And the king{H4428} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Tell{H1696}{(H8761)} him, Let not him that girdeth{H2296}{(H8802)} on his harness boast{H1984}{(H8691)} himself as he that putteth it off{H6605}{(H8764)}.
But ye kynge of Israel answered, & sayde: Tell him, Let not him yt putteth on ye harnes, make his boast like him yt hath put it of
And the King of Israel answered, and sayd, Tell him, Let not him that girdeth his harneis, boast himselfe, as he that putteth it off.
And the king of Israel aunswered, and sayd: Tell him, let not him that putteth on his harnesse boast him selfe, as he that putteth it of.
And the king of Israel answered and said, Tell [him], Let not him that girdeth on [his harness] boast himself as he that putteth it off.
The king of Israel answered, Tell him, Don't let him who girds on [his armor] boast himself as he who puts it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on `his armor' boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on [his armor] boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel said in answer, Say to him, The time for loud talk is not when a man is putting on his arms, but when he is taking them off.
The king of Israel answered, "Tell him, 'Don't let him who puts on his armor brag like he who takes it off.'"
The king of Israel replied,“Tell him the one who puts on his battle gear should not boast like one who is taking it off.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
10 Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
12 Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
14 Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'
31 Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
32 Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
29 Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
23 Så sier Herren: La ikke den vise rose seg av sin visdom, den sterke av sin styrke, eller den rike av sin rikdom.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
23 Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
32 Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann trakk buen sin og skjøt i blinde, og traff Israels konge mellom brynjens skjøter. Han sa til vognføreren: 'Snudd din hånd og før meg ut av hæren, for jeg er såret.'
40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
41 Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
43 Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
35 En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
5 Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
17 Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
22 Han svarte: «Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem så de kan spise og drikke og dra til sin herre.»
17 De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
34 Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
20 Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
13 Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
8 Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi det stedet, for der kommer syrerne ned.»
11 Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
12 De sa: "Det er ikke sant, fortell oss det, vi ber deg!" Og han sa: "Han sa dette og det til meg, sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel."
10 Jeg ber deg, kle deg i prakt og høyhet, ja, sett på deg ære og skjønnhet.
3 Snakk ikke med stolthet, la ikke store ord komme fra deres munn, for Herren er en Gud som vet alt, og av ham blir gjerninger veid.
39 David festet sitt sverd over klærne hans og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd dem før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg har ikke prøvd dem." Og han tok dem av seg.