1 Kongebok 20:17
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
The young men of the provincial leaders went out first, and Ben-Hadad sent scouts who reported to him, 'Men have come out from Samaria.'
De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
Og Landsfyrsternes Drenge droge først ud; og Benhadad sendte hen, og de gave ham tilkjende og sagde: Der drage Mænd ud af Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
And the yonge men of the rulers of the londe wente forth first. Benadab sent forth, & they brought him worde, & sayde: There come men out of Samaria.
So the seruants of the princes of the prouinces went out first: and Ben-hadad sent out, & they shewed him, saying, There are men come out of Samaria.
And the seruauntes of the gouernours of the shyres went out first, and Benhadad sent out, & they shewed him, saying: There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the servants of the chiefs who were over the divisions of the land went forward first; and when Ben-hadad sent out, they gave him the news, saying, Men have come out from Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, "Men are coming out from Samaria."
The servants of the district governors led the march. When Ben Hadad sent messengers, they reported back to him,“Men are marching out of Samaria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han sa: 'Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller de kommer ut for krig, ta dem levende.'
19Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.
20Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
23Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
24Gjør dette: Fjern kongene hver fra sin plass, og sett hærførere i deres sted.
25Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet inspiserte Ben-Hadad arameerne, og de dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27Israels sønner ble inspisert og styrket, og de dro for å møte dem. Israels sønner slo leir foran dem som to flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.
28En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
10Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
11Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
12Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
13Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
14Ahab sa: 'Ved hvem?' Og han sa: 'Så sa Herren: Ved de unge mennene i ledernes av provinsene.' Og han sa: 'Hvem skal lede slaget?' Og han sa: 'Du.'
15Så inspiserte han de unge mennene i provinsenes ledere, og de var to hundre og tretti to. Etter dem inspiserte han alt folket, Israels sønner, syv tusen.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
3og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og gull tilhører meg, og dine koner og de beste av dine sønner tilhører meg.'
30De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.
31Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
32Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
33Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
5Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
23Så satte han en stor fest for dem, de spiste og drakk, og han sendte dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Syrernes bander kom ikke lenger inn i Israels land.
24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren og dro opp og beleiret Samaria.
10De kom til byportvakten og sa: 'Vi dro til arameernes leir, og se, ingen var der, ikke en lyd av noen mennesker, men de bundne hestene og eslene, og teltene sto som de var.'
11Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
20Ben-Hadad hørte på kong Asas bønn og sendte hærførerne sine mot Israels byer og slo Ijon, Dan, Abel-ma’im og hele Kinnerot sammen med hele Naftalis land.
7Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
6For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet ut arameerne fra elven, med Sjofak, Hadadesers hærsjef, i spissen for dem.
4Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og de slo Ijon, Dan, Abel-Maim, og alle lagerbyene i Naftali.
36Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
30Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og ga det i hendene på sine tjenere. Kong Asa sendte det til Ben-Hadad, Tabrimons sønn, Hesjons sønn, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
31Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
4Jeg vil sende ild mot Hazaels hus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
2Noen kom og meldte fra til Josjafat: "En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. De er allerede i Hasason-Tamar, det er En-Gedi."
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne disse menns øyne så de kan se.» Herren åpnet deres øyne, og se, de var midt i Samaria.
27Jeg tenner en ild mot muren av Damaskus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.