1 Kongebok 20:16
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og kongene, de to og tretti kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad fortsatt drakk seg full i teltene med de tretti-to kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.
Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.
De rykket ut ved middagstid, mens Benhadad og de med ham, som var tretti-to konger, drakk seg fulle i leirene.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito hjelpekongene drakk seg fulle i teltene.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
They marched out at noon, while Ben-Hadad and the thirty-two kings allied with him were drinking themselves drunk in their tents.
De dro ut ved middagstid. Ben-Hadad drakk seg beruset i teltene sammen med de tretti-to kongene som hjalp ham.
Og de droge ud om Middagen; og Benhadad drak (og var) drukken i Paulunerne, han og Kongerne, (nemlig) de to og tredive Konger, som hjalp ham.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
And they went out at noon. But Benhadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings that helped him.
And they went out at noon. But Benhadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg beruset i paviljongene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
Og midt på dagen gikk de ut. Men Ben-Hadad drakk i teltene med de trettito kongene som hjalp ham.
and they wente out in the noone daye. As for Benadab, he dranke and was dronken in the pauylion with the two & thirtie kynges which were come to helpe him.
And they went out at noone: but Ben-hadad did drinke till he was drunken in the tentes, both he and the Kings: for two and thirtie Kings helped him.
And they went out at noone: but Benhadad dyd drinke till he was drunken in the pauillions, both he and the kinges: eue thirtie & two kinges, that holpe him.
And they went out at noon. But Benhadad [was] drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
They went out at noon. But Ben Hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings who helped him.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
And in the middle of the day they went out. But Ben-hadad was drinking in the tents with the thirty-two kings who were helping him.
They went out at noon. But Ben Hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings who helped him.
They marched out at noon, while Ben Hadad and the thirty-two kings allied with him were drinking heavily in their quarters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
17De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
18Han sa: 'Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller de kommer ut for krig, ta dem levende.'
19Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.
20Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
29De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
30De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.
31Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
32Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
33Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
23Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
24Gjør dette: Fjern kongene hver fra sin plass, og sett hærførere i deres sted.
25Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet inspiserte Ben-Hadad arameerne, og de dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27Israels sønner ble inspisert og styrket, og de dro for å møte dem. Israels sønner slo leir foran dem som to flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.
15Så inspiserte han de unge mennene i provinsenes ledere, og de var to hundre og tretti to. Etter dem inspiserte han alt folket, Israels sønner, syv tusen.
23Så satte han en stor fest for dem, de spiste og drakk, og han sendte dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Syrernes bander kom ikke lenger inn i Israels land.
24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren og dro opp og beleiret Samaria.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
10Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
4Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og de slo Ijon, Dan, Abel-Maim, og alle lagerbyene i Naftali.
31Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
5Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
26Og alle kongene i nord, de nær og de fjerne, en etter en, og alle kongerikene på jorden som er på jordens overflate, og kongen i Sjesjak skal drikke etter dem.
20Ben-Hadad hørte på kong Asas bønn og sendte hærførerne sine mot Israels byer og slo Ijon, Dan, Abel-ma’im og hele Kinnerot sammen med hele Naftalis land.
34Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
35Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
36Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
13David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
5Da kom arameerne fra Damaskus for å hjelpe Hadarezer, kongen av Soba, men David slo tjue to tusen menn i Aram.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
5Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David slo dem og tok tjue to tusen av arameerne.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet ut arameerne fra elven, med Sjofak, Hadadesers hærsjef, i spissen for dem.
19Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
30Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
7Drikkene ble servert i gullbeger, alle av ulikt slag, og kongens vin fløt rikelig etter kongens overflod.
31Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
9Men hans tjener Simri, lederen for halvparten av vognene, konspirerte mot ham mens han var i Tirsa og drakk seg full i huset til Arsa, som hadde ansvaret for huset i Tirsa.
2Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria, og Ahab slaktet for ham sauer og okser i stort antall, og for folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot-Gilead.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
38Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, sleiket hundene hans blod, og de vasket våpnene, som Herren hadde talt.
16Han førte David ned, og der var de spredt utover hele området, mens de spiste, drakk og festet med det store byttet de hadde tatt fra filisterland og Juda.