2 Krønikebok 18:34
Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
Og kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
The battle raged throughout the day, and the king of Israel propped himself up in his chariot facing the Arameans until evening. Then, at sunset, he died.
Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Israels Konge stod i Vognen mod de Syrer indtil Aftenen; og han døde ved den Tid, som Solen gik ned.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
And the battle increased that day; however, the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening, and about the time of sunset he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Men slaget ble mer voldsomt etter hvert som dagen gikk; og Israels konge ble holdt oppe i sin krigsvogn mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang var han død.
And the battayll was sore the same daye. And the kynge of Israel stode vpon his charet agaynst the Syrians vntyll the euenynge, and dyed wha the Sonne wente downe.
And the battel increased that day: and the King of Israel stood still in his charet against the Aramites vntil euen, and dyed at the time of the sunne going downe.
And the battel increased that day: Howbeit the king of Israel caused his charet to stand still against the Syrians vntill euen: And about the time of the sunne goyng downe, he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed [himself] up in [his] chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
The battle increased that day: however the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
But the fight became more violent while the day went on; and the king of Israel was supported in his war-carriage facing the Aramaeans till the evening; and by sundown he was dead.
The battle increased that day. However the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening; and about the time of the going down of the sun, he died.
While the battle raged throughout the day, the king of Israel stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening as the sun was setting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.
34Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
35Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
36Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
38Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, sleiket hundene hans blod, og de vasket våpnene, som Herren hadde talt.
28Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
31Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann trakk buen sin og skjøt i blinde, og traff Israels konge mellom brynjens skjøter. Han sa til vognføreren: 'Snudd din hånd og før meg ut av hæren, for jeg er såret.'
20Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
28En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
29De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
30De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.
28Han gikk i krig sammen med Joram, Ahab sønn, mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead, og arameerne såret Joram.
29Joram, kongen, vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre’el for sårene arameerne hadde påført ham i Ramah i kamp mot Hazael, kongen av Aram. Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Ahab, i Jisre’el, for han var syk.
17Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp mot David, og de kjempet mot ham.
18Arameerne flyktet for Israels nærvær, og David slo syv hundre vognmenn og førti tusen ryttere fra arameerne, og Shobak, leder for deres hær, drepte han, og han døde der.
14Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
5I deres råd gikk han, og han dro med Jehoram, sønn av Ahab, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og de fra Ramah såret Joram.
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av sårene de hadde påført ham i Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Og Azaria, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Jehoram, sønn av Ahab, i Jisre'el, siden han var syk.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
8Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
15Dagen etter tok han et grovt klede, dyppet det i vann, spredte det over ansiktet hans, og han døde. Hazael regjerte i hans sted.
24Hazael, kongen av Aram, døde, og Ben-Hadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til dem. Han stilte seg opp mot dem i kamp, og de kjempet mot ham.
18Arameerne flyktet fra Israels ansikt, og David slo syv tusen av arameernes vognmenn og førti tusen fotsoldater. Sjofak, hærsjefen, drepte han også.
16og sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron—is it because it does not exist a God in Israel to inquire of His word? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
17Han døde ifølge Herrens ord som Elia hadde talt, og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, for han hadde ingen sønn.
11Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
5I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
5Og Herren, hans Gud, overga ham til Arams konge; de slo ham og tok en stor mengde fanger, som de førte til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
7Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
43Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.
24Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.
29Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
26Ved årsskiftet inspiserte Ben-Hadad arameerne, og de dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
10Elisha sa til ham: 'Gå og si: Du vil ikke bli frisk, men Herrens har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.'
22Hazael, kongen av Aram, undertrykte Israel alle Joahaz' dager.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
3Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.