2 Kongebok 13:14
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'
Elisa var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham; han gråt over ansiktet hans og sa: Min far, min far! Du som er Israels vogner og ryttere.
Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»
Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
Elisa ble syk av sykdommen han døde av, og Joas, Israels konge, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far! Min far! Israels vogn og hans ryttere!
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og ryttere!'
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk av den sykdom han døde av, kom Israels konge Joash ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far, Israels vogn og hans hestmenn!»
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
Now Elisha had fallen sick with the illness from which he would die. Joash king of Israel came down to him, wept over him, and said, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!'
Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
Og Elisa blev syg af den Sygdom, af hvilken han døde, og Joas, Israels Konge, kom ned til ham og græd for hans Ansigt og sagde: Min Fader! min Fader! Israels Vogn og hans Ryttere!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha ble syk av den sykdommen han døde av. Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Now Elisha had fallen sick of the illness from which he died, and Joash the king of Israel came down to him, wept over him, and said, "O my father, my father, the chariots of Israel and their horsemen!"
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av: og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470} of his sickness{H2483} whereof he died:{H4191} and Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381} unto him, and wept{H1058} over him,{H6440} and said,{H559} My father,{H1} my father,{H1} the chariots{H7393} of Israel{H3478} and the horsemen{H6571} thereof!
Now Elisha{H477} was fallen sick{H2470}{(H8804)} of his sickness{H2483} whereof he died{H4191}{(H8799)}. And Joash{H3101} the king{H4428} of Israel{H3478} came down{H3381}{(H8799)} unto him, and wept{H1058}{(H8799)} over his face{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O my father{H1}, my father{H1}, the chariot{H7393} of Israel{H3478}, and the horsemen{H6571} thereof.
As for Eliseus, he fell in to a sicknes, wherof he dyed. And Ioas the kynge of Israel came downe vnto him, and wepte for him, and saide: My father, my father, the charetman of Israel, and his horsmen.
When Elisha fell sicke of his sickenesse whereof he dyed, Ioash the King of Israel came downe vnto him, and wept vpon his face, and sayd, O my father, my father, the charet of Israel, and the horsemen of the same.
When Elisa was fallen sicke of his sicknesse whereof he dyed, Ioas the king of Israel came downe vnto him, and wept before him, and saide: O my father, my father, the charet of Israel, & the horsemen of the same.
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died. And Joash the king of Israel came down unto him, and wept over his face, and said, O my father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof.
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha was fallen sick of his sickness whereof he died: and Joash the king of Israel came down unto him, and wept over him, and said, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof!
Now Elisha became ill with the disease which was the cause of his death: and Joash, king of Israel, came down to him, and weeping over him said, My father, my father, the war-carriages of Israel and its horsemen!
Now Elisha was fallen sick of his sickness of which he died: and Joash the king of Israel came down to him, and wept over him, and said, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!"
Elisha Makes One Final Prophecy Now Elisha had a terminal illness. King Joash of Israel went down to visit him. He wept before him and said,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Elisja så det og ropte: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!' Han så ham ikke mer, og han tok tak i klærne sine og rev dem i to deler.
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
12 De øvrige hendelsene i Joash' liv, alt han gjorde og hans makt som han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke skrevet i krønikens bok for Israels konger?
13 Joash lå med sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joash ble begravd i Samaria med Israels konger.
15 Elisha sa til ham: 'Ta bue og piler.' Og han tok en bue og piler til seg.
8 De øvrige hendelsene i Joahaz' liv, alt han gjorde og hans makt, er de ikke skrevet i krønikenes bok for Israels konger?
9 Joahaz lå med sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Joash, hans sønn, regjerte i hans sted.
10 I det syvogtredevte året til Joash, kongen av Juda, begynte Joash, sønn av Joahaz, å regjere over Israel i Samaria. Han regjerte i seksten år.
20 Elisha døde og de begravde ham. Ved årsskiftet kom Moabs tropper til landet.
21 Mens de var i ferd med å begrave en mann, så de en tropp, og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen kom i berøring med Elishas ben, ble han levende og reiste seg opp på føttene.
14 Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
15 Dagen etter tok han et grovt klede, dyppet det i vann, spredte det over ansiktet hans, og han døde. Hazael regjerte i hans sted.
16 Joash døde og ble gravlagt med sine fedre i Samaria, med Israels konger, og hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
10 Elisha sa til ham: 'Gå og si: Du vil ikke bli frisk, men Herrens har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.'
11 Han satte sitt ansikt helt til han ble skamfull, og Guds mann gråt.
24 Og hans tjenere fjernet ham fra vognen, og satte ham i den andre vognen han hadde, og tok ham til Jerusalem, og han døde, og ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
29 Da tok profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og brakte det tilbake, og den gamle profeten kom inn til byen for å sørge over og begrave ham.
30 Og han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: 'Å, min bror!'
31 Og det hendte, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sine sønner: 'Når jeg dør, legg meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans.'
34 Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
35 Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
34 Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
7 Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med det Herrens ord, som han talte ved sin tjener Ahia, profeten.
16 og sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron—is it because it does not exist a God in Israel to inquire of His word? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
17 Han døde ifølge Herrens ord som Elia hadde talt, og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen av Juda, for han hadde ingen sønn.
22 Kongen Joash glemte alt det gode som Jojada, hans far, hadde gjort for ham, og drept av seg hans sønn. Da han døde, sa han: «Herren ser det og skal kreve det tilbake.»
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
9 Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved inngangen til Elishas hus.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
13 Hele Israel vil sørge over ham og begrave ham, for han er den eneste av Jeroboams som vil få en grav, fordi det er funnet noe godt i ham, overfor Herren, Israels Gud, i Jeroboams hus.
24 Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.
25 Da de dro bort fra ham, etterlot de ham syk. Hans egne tjenere konspirerte mot ham for blodet av Jojadas sønner, presten, og slo ham i hjel på senga hans. Han døde, og de gravla ham i Davids by, men de la ham ikke i kongenes graver.
15 Profetsønnene fra Jeriko så ham på avstand og sa: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De kom for å møte ham og bøyde seg for ham til jorden.
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
29 Joram, kongen, vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre’el for sårene arameerne hadde påført ham i Ramah i kamp mot Hazael, kongen av Aram. Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, sønn av Ahab, i Jisre’el, for han var syk.
1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
30 Hans tjenere tok hans kropp fra Megiddo, bragte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Landets folk tok Joahas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
6 Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av sårene de hadde påført ham i Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Og Azaria, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Jehoram, sønn av Ahab, i Jisre'el, siden han var syk.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
25 Joash, sønn av Joahaz, tok tilbake de byene som Ben-Hadad, sønn av Hazael, hadde tatt fra hans far Joahaz i krigen. Tre ganger slo Joash ham, og han tok tilbake Israels byer.