1 Kongebok 17:20
Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»
Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»
Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
Then he cried out to the LORD and said, "O LORD my God, have You also brought tragedy upon the widow I am staying with by causing her son to die?"
Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
Og han raabte til Herren og sagde: Herre, min Gud! har du ogsaa gjort (saa) ilde ved denne Enke, som jeg er fremmed hos, at du dræber hendes Søn?
And he cried unto the LORD, and said, O LORD my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken, hos hvem jeg bor, ved å ta livet av sønnen hennes?
And he cried to the LORD, and said, O LORD my God, have You also brought calamity upon the widow with whom I sojourn, by killing her son?
And he cried unto the LORD, and said, O LORD my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
And he cried{H7121} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} O Jehovah{H3068} my God,{H430} hast thou also brought evil{H7489} upon the widow{H490} with whom I sojourn,{H1481} by slaying{H4191} her son?{H1121}
And he cried{H7121}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O LORD{H3068} my God{H430}, hast thou also brought evil{H7489}{(H8689)} upon the widow{H490} with whom I sojourn{H1481}{(H8711)}, by slaying{H4191}{(H8687)} her son{H1121}?
& called vpon the LORDE, and sayde: O LORDE my God, hast thou dealt so euell wt the wedow with whom I dwell, yt thou woldest slaye hir sonne?
Then he called vnto the Lord, and sayde, O Lorde my God, hast thou punished also this widowe, with whome I soiourne, by killing her sonne?
And called vnto the Lorde, and saide: O Lorde my God, hast thou punished also this wydow with whom I dwell as a straunger, & hast slaine her sonne?
And he cried unto the LORD, and said, O LORD my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
He cried to Yahweh, and said, Yahweh my God, have you also brought evil on the widow with whom I sojourn, by killing her son?
And he cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
And he cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, hast thou also brought evil upon the widow with whom I sojourn, by slaying her son?
And crying to the Lord he said, O Lord my God, have you sent evil even on the widow whose guest I am, by causing her son's death?
He cried to Yahweh, and said, "Yahweh my God, have you also brought evil on the widow with whom I stay, by killing her son?"
Then he called out to the LORD,“O LORD, my God, are you also bringing disaster on this widow I am staying with by killing her son?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
22 Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra overetasjen og ga ham til hans mor. Og Elia sa: 'Se, din sønn lever!'
24 Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
16 sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,
19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
33 Han gikk inn, lukket døren og bad til Herren.
34 Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.
35 Deretter reiste han seg og gikk omkring i huset, og strakte seg over gutten igjen. Gutten nøste syv ganger, og slo opp øynene.
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.
19 Men denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun lå på ham.
20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
9 'Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'
10 Han stod opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byens port, se, der var en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Vær så snill og hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke.'
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
12 Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Se, jeg henter noen vedpinner og går hjem for å lage det til meg og min sønn. Så skal vi spise det og deretter dø.'
11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
1 En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
27 Han svarte: «Hvis Herren ikke hjelper deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?»
28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
5 Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og ropte til kongen om sitt hus og sin mark. Gehazi sa: 'Min herre, konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha gjenopplivet.'
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
28 Hun sa: 'Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
9 Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
26 Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
12 Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut, den eneste sønnen til moren, som var enke, og en stor folkemengde fra byen var med henne.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
1 Elisha snakket til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet, og sa: 'Reis deg og dra, du og ditt hus, og bo der du kan bo, for Herren har kalt på en hungersnød, og den vil komme over landet i syv år.'
14 Han spurte: 'Hva kan vi så gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
16 og sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron—is it because it does not exist a God in Israel to inquire of His word? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
5 Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.