1 Kongebok 3:19

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men denne kvinnens sønn døde om natten fordi hun lå på ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'

    22 Den andre kvinnen sa: 'Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Men den første sa: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.' Slik talte de foran kongen.

    23 Da sa kongen: 'Denne sier: Min sønn lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'

  • 77%

    17 Den ene kvinnen sa: 'Å, min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.

    18 På den tredje dagen etter at jeg fødte, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, det var ingen fremmed med oss i huset, bare vi to.

  • 73%

    17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.

    18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'

    19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'

  • 72%

    19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'

    20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.

    21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.

  • 72%

    31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'

    32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.

  • 20 Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.

  • 71%

    25 Kongen sa: 'Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.'

    26 Da sa kvinnen hvis sønn var levende, til kongen, for hennes følelser for sønnen rørte seg opp i henne: 'Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke!' Men den andre sa: 'La det verken være mitt eller ditt — del det.'

    27 Kongen svarte og sa: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke; hun er dets mor.'

  • 70%

    28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

    29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»

  • 70%

    14 Men fordi du med denne handlingen har misaktet Herrens fiender, vil barnet som er født til deg, dø helt sikkert.»

    15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.

    16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.

  • 70%

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»

    19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. David spurte sine tjenere: «Er barnet dødt?» De svarte: «Ja, det er dødt.»

  • 16 og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødselen, og ser på dem på fødselsstolen: Hvis det er en sønn, så drep ham, men hvis det er en datter, la henne leve.'

  • 70%

    6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

    7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'

  • 3 La dagen da jeg ble født forsvinne, og natten som sa: 'En gutt er unnfanget.'

  • 17 Så reiste Jeroboams kone seg og gikk til Tirsa; da hun nådde terskelen til huset, døde gutten.

  • 16 Og Noomi tok gutten og la ham i fanget, og ble hans amme.

  • 2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var vakker, skjulte hun ham i tre måneder.

  • 10 Hun falt da straks sammen ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

  • 17 fordi han ikke drepte meg i mors liv, så moren min ble min grav og hennes skjød var evig svanger.

  • 17 Nå skal dere drepe alle guttebarn og hver kvinne som har ligget med en mann.

  • 16 Hennes unger har blitt hardføre uten hennes pleie, forgjeves er hennes strev, uten frykt.

  • 3 Ellers vil jeg kle av henne naken og gjøre henne som på den dagen hun ble født, jeg vil gjøre henne til en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.

  • 68%

    56 Den mest vennlige og delikate kvinne blant dere, som aldri ville sette sålen av sin fot på bakken på grunn av delikatesse og subtilitet, vil få et ondt øye mot mannen av sin barm, mot sin sønn og datter.

    57 Og mot hennes ettervirkelige sønn, for hun vil i hemmelighet fortære dem på grunn av mangel på ressurser i beleiringen og trengselstiden som fienden vil bringe over deg i dine porter.

  • 11 Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor slapp jeg ut av magen og gispet?

  • 12 La henne ikke være som et dødt foster, halvt fortært når det kommer ut av sin mors liv.»

  • 12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.

  • 8 Og det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

  • 18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?'

  • 10 De avdekket hennes nakenhet, hennes sønner og døtre tok de, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble et navn blant kvinner, og de dømte henne.