2 Kongebok 4:19

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 14:1-2 : 1 Mennesket, født av kvinne! Med få dager, og full av uro! 2 Som en blomst kommer han frem og visner, Som en skygge flyr han, og blir ikke stående.
  • Jer 4:19 : 19 Mine innvoller, mine innvoller! Jeg lider smerte i mitt hjerte, hjertet mitt bråker for meg, jeg kan ikke være stille, for jeg har hørt lyden av en trompet, o min sjel - et krigsrop!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,

  • 84%

    20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.

    21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.

  • 78%

    17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.

    18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'

    19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'

    21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'

    22 Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.

    23 Elia tok gutten, bar ham ned fra overetasjen og ga ham til hans mor. Og Elia sa: 'Se, din sønn lever!'

  • 74%

    28 Den ene dro fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.

    29 Dersom dere også tar denne fra meg og noe hender ham, da har dere ført mine grå hår med sorg ned til dødsriket.

    30 Og nå, hvis jeg skulle komme til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss (og hans liv er bundet til hans liv),

    31 vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Da vil dine tjenere bringe våre fars grå hår med sorg ned til dødsriket.

  • 73%

    36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'

    37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.

  • 34 Hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.'

  • 72%

    29 Han sa til Gehazi: 'Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem. Om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.'

    30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.

    31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'

    32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.

  • 28 Og han gikk av sted, halshugget Johannes i fengselet, og brakte hodet på et fat, og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.

  • 72%

    20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'

  • 4 Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 38 Men han sier: «Min sønn skal ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er den eneste igjen. Om en ulykke skulle ramme ham på veien dere går, så vil dere bringe mitt grå hår med sorg til dødsriket.»

  • 13 Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'

  • 20 Da forlot Elisa oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg få kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake; hva har jeg gjort med deg?'

  • 25 De slaktet oksen og førte gutten til Eli.

  • 22 Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

  • 18 Han gikk inn til sin far og sa: 'Far!' Og han sa: 'Ja, min sønn, hvem er du?'

  • 70%

    20 Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en yngre bror, født i hans alderdom. Hans bror er død, så han er den eneste sønnen igjen av sin mor, og faren elsker ham.

    21 Du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.

    22 Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han forlater sin far, vil faren dø.

  • 28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.

  • 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: «I sorgen vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket.» Så gråt faren hans for ham.

  • 3 For jeg var en sønn for min far – øm og som den eneste foran min mor.

  • 34 Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.

  • 69%

    6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

    7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'

  • 16 Mannen sa til Eli: 'Jeg er den som har kommet fra slaget, og i dag har jeg flyktet fra slagmarken.' Eli sa: 'Hva har skjedd, min sønn?'

  • 18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Da barnet var i live, snakket vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.»

  • 33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 11 Hans hode ble brakt på et fat, og gitt til piken, som brakte det til sin mor.

  • 19 skal faren og moren hans gripe ham og føre ham til de eldste i byen ved byporten,

  • 11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'