1 Mosebok 27:13
Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'
Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'
Da sa moren hans til ham: Din forbannelse skal komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.
Og moren sa til ham: På meg hviler din forbannelse, min sønn; bare lyd min stemme og gå og hent dem for meg.
Hans mor sa til ham: La din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Da sa hans mor til ham: 'Din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare hør på min stemme, og gå og hent meg de kjeene.'
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor svarte: "La din forbannelse falle over meg, min sønn; adlyd bare min stemme og gå og hent dem til meg."
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
His mother said to him, 'Let your curse be on me, my son. Just listen to me and go, get them for me.'
Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Da sagde hans Moder til ham: Din Forbandelse (komme) paa mig, min Søn! lyd dog min Røst og gak, hent mig (dem).
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn; bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.
And his mother said to him, Let your curse be on me, my son: only obey my voice, and go get them for me.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
Hans mor sa til ham: Må din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme og gå og hent dem.
Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
And his mother{H517} said{H559} unto him, Upon me be thy curse,{H7045} my son;{H1121} only obey{H8085} my voice,{H6963} and go{H3212} fetch{H3947} me them.
And his mother{H517} said{H559}{(H8799)} unto him, Upon me be thy curse{H7045}, my son{H1121}: only obey{H8085}{(H8798)} my voice{H6963}, and go{H3212}{(H8798)} fetch{H3947}{(H8798)} me them.
and his mother saide vnto him. Vppo me be thi curse my sonne only heare my voyce and goo and fetch me them.
Then sayde his mother vnto him: That curse be vpon me my sonne, folowe thou my voyce: go thy waye and fetch it me.
But his mother sayd vnto him, vpon me be thy curse, my sonne: onely heare my voyce, and go and bring me them.
And his mother sayde vnto him, Upon me be the curse my sonne: only heare my voyce, and go and fetche me them.
And his mother said unto him, Upon me [be] thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me [them].
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son. Only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son; only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said, Let the curse be on me, my son: only do as I say, and go and get them for me.
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
So his mother told him,“Any curse against you will fall on me, my son! Just obey me! Go and get them for me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg vil oppfattes som en bedrager, og så bringer jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse.'
14 Han gikk og hentet dem og brakte dem til sin mor, og hun laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
4 og lag meg en velsmakende rett, slik jeg liker den, og bring den hit til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.'
5 Rebekka hørte på mens Isaak snakket til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut for å jakte og bringe noe hjem,
6 talte Rebekka til Jakob, sin sønn, og sa: 'Jeg har hørt faren din snakke til Esau, din bror, og si,
7 Bring meg noe å spise, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8 Hør nå, min sønn, på hva jeg sier, og gjør som jeg befaler deg:
9 Gå bort til flokken og hent to gode geitekillinger til meg, så skal jeg lage en velsmakende rett for din far, slik han liker.
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
2 Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
3 Så ga han de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hun sa: 'Jeg hadde viet dette sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå gir jeg det tilbake til deg.'
16 Forbannet er den som gjør narr av sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.
11 Det finnes en generasjon som forakter sin far, og som ikke velsigner sin mor.
20 Hold fast, min sønn, på din fars befaling, Og forlat ikke din mors lov.
19 og han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til en av tjenesteguttene: 'Ta ham med til hans mor.'
29 Folkeslag skal tjene deg, og folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet er den som forbanner deg, og velsignet er den som velsigner deg.'
29 Dersom dere også tar denne fra meg og noe hender ham, da har dere ført mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
17 Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget til Jakob, sin sønn.
18 Han gikk inn til sin far og sa: 'Far!' Og han sa: 'Ja, min sønn, hvem er du?'
19 Jacob svarte sin far: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg opp og spis av min fangst, så du kan velsigne meg.'
34 Hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.'
31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og sa til ham: 'Stå opp, far, og spis av fangsten din sønn har, så du kan velsigne meg.'
9 For enhver som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø; han har forbannet sin far og sin mor: hans blod er på ham.
26 Den som plyndrer en far og forårsaker at en mor flykter, er en sønn som bringer skam og forvirring.
14 Forbannet er den dag jeg ble født, dagen min mor fødte meg, la den ikke bli velsignet!
15 Forbannet være mannen som brakte nyheten til min far, og sa: "Du har fått et barn, en gutt!" og gjorde ham meget glad.
17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø.
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»
22 Lytt til din far som ga deg liv, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel.
18 Om en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn, som ikke vil lytte til sin fars eller mors råd, og de har tukten ham, men han likevel ikke vil høre,
19 skal faren og moren hans gripe ham og føre ham til de eldste i byen ved byporten,
4 For Gud har befalt: Ær din far og din mor; og den som taler ondt om sin far eller mor, skal dø.
7 og at Jakob hadde lyttet til sin far og sin mor, og gått til Paddan-Aram.
2 "Hva, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
20 Den som håner sin far og sin mor, hans lampe slukner i bekmørke.
43 Lytt nå til meg, min sønn: Reis deg, og flykt til min bror Laban i Haran.
10 Ve meg, min mor, at du har født meg som en mann av strid og trette for hele landet. Jeg har verken lånt ut eller fått lån, likevel forbanner alle meg.
2 Han sa: 'Ta din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til landet Moria, og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene jeg vil vise deg.'
17 Forbannet er din kurv og ditt deigtrau.
8 Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare ikke lede min sønn tilbake dit.
34 Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'