2 Kongebok 3:10

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:13 : 13 Da sa Kain til Herren: 'Min straff er større enn jeg kan bære.'
  • 2 Kong 6:33 : 33 Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
  • Sal 78:34-36 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham, og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste deres forløser. 36 Men de bedrager ham med sine munn, og de løy for ham med sin tunge.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap forvender hans vei, og hans hjerte blir vred på Herren.
  • Jes 8:21 : 21 Og det vil gå over det, herdet og sultent, og det skal skje at når de er sultne, skal de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud, og vende seg oppover.
  • Jes 51:20 : 20 Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'

    12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.

    13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'

    14 Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.

  • 78%

    5 Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.

    6 Og kong Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og kalte sammen hele Israel.

    7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'

    8 Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'

    9 Så dro Israels konge, og Judas konge, og Edoms konge på vei, og de gikk rundt i sju dager, men det var ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.

  • 16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'

    17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'

  • 75%

    17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'

    18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'

  • 73%

    2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

    3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'

    4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'

    5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'

    6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'

  • 73%

    32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.

    33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.

  • 29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.

  • 72%

    3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'

    4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'

    5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'

  • 11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»

  • 13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'

  • 23 Da sa de: 'Dette er blod; kongene har sikkert vært i strid og har slått hverandre. Nå, Moab, til plyndring!'

  • 28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.

  • 21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»

  • 30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'

    31 Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

    32 Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 26 Da Moabs konge så at krigen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre menn med dragne sverd for å bryte gjennom til edomittenes konge, men de klarte det ikke.

  • 7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.

  • 9 Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?

  • 71%

    9 Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'

    10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto og profeterte framfor dem.

  • 18 Dette er lett for Herren å gjøre, og han vil også gi Moab i deres hånd.

  • 43 Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.

  • 7 Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'

  • 3 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.

  • 28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'

  • 3 Og de sa: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at én stamme mangler i dag?»

  • 3 Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.

  • 7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'

  • 8 Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'

  • 10 Du har ødelagt deg selv, Israel, men hos meg er din hjelp. Hvor er din konge nå, som skal frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og ledere?'.

  • 21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste til de eldste, ikledd sine våpen, og stilte seg ved grensen.

  • 17 Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.

  • 14 Elisha ble syk av den sykdommen han døde av, og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ansiktet hans og sa: 'Min far, min far, Israels vogn og dens ryttere.'