1 Kongebok 22:36
Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
Ved solnedgang lød ropet gjennom leiren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!'
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."
Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Og en kunngjøring gikk gjennom forsamlingen ved solnedgang: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.»
Ved solnedgang kom en oppfordring gjennom hæren: «Hver mann til sin by, og hver mann til sitt hjem.»
Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
As the sun was setting, a cry spread throughout the army, 'Every man to his city, and every man to his land!'
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
Og man udraabte igjennem Leiren, der Solen gik ned, og sagde: Hver (gaae) til sin Stad, og hver til sit Land.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Og det gikk et rop gjennom hæren ved solnedgang: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
And there went a proclamation throughout the army as the sun went down, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død.
And there went{H5674} a cry{H7440} throughout the host{H4264} about the going down{H935} of the sun,{H8121} saying,{H559} Every man{H376} to his city,{H5892} and every man{H376} to his country.{H776}
And there went{H5674}{(H8799)} a proclamation{H7440} throughout the host{H4264} about the going down{H935}{(H8800)} of the sun{H8121}, saying{H559}{(H8800)}, Every man{H376} to his city{H5892}, and every man{H376} to his own country{H776}.
And whan the Sonne wente downe there was a proclamacion made in the hoost, and sayde: Euery one gett him in to his cite, and to his countre.
And there went a proclamation thorowout the hoste about the going downe of the sunne, saying, Euery man to his citie, and euery man to his owne countrey.
And ther wet a proclamation throughout the hoast about the goyng downe of the sunne, saying: Euery man to his citie, and to his owne countrey.
And there went a proclamation throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his own country.
There went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And there went a cry throughout the host about the going down of the sun, saying, Every man to his city, and every man to his country.
And about sundown a cry went up from all parts of the army, saying, Let every man go back to his town and his country, for the king is dead.
A cry went throughout the army about the going down of the sun, saying, "Every man to his city, and every man to his country!"
As the sun was setting, a cry went through the camp,“Each one should return to his city and to his homeland.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.
34 Men en mann skjøt en pil, uten å sikte, og traff Israels konge mellom skjøtene i brynjen. Da sa han til sin kusk: 'Venn om og ta meg ut av slaget, for jeg er såret.'
35 Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
32 Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann trakk buen sin og skjøt i blinde, og traff Israels konge mellom brynjens skjøter. Han sa til vognføreren: 'Snudd din hånd og før meg ut av hæren, for jeg er såret.'
34 Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
7 Så de sto opp og flyktet i skumringen og forlot teltene sine, hestene og eslene – leiren slik den var – og flyktet for å redde livet.
10 De kom til byportvakten og sa: 'Vi dro til arameernes leir, og se, ingen var der, ikke en lyd av noen mennesker, men de bundne hestene og eslene, og teltene sto som de var.'
11 Så ropte portvakten det ut, og det ble fortalt til kongens hus.
12 Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
28 En Guds mann kom nær til Israels konge og sa: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, og dere skal vite at jeg er Herren.'
29 De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
30 De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.
24 Gjør dette: Fjern kongene hver fra sin plass, og sett hærførere i deres sted.
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
19 Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.
20 Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: 'Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årsskiftet vil kongen av Aram komme opp mot deg.'
8 Syrerkongen var i krig med Israel og holdt rådslagning med sine tjenere. Han sa: «På dette og dette stedet skal leiren min være.»
9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi det stedet, for der kommer syrerne ned.»
23 Så satte han en stor fest for dem, de spiste og drakk, og han sendte dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Syrernes bander kom ikke lenger inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren og dro opp og beleiret Samaria.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
14 Da Joab og folket med ham nærmet seg arameerne for å kjempe, flyktet de fra hans åsyn.
16 De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
13 Og Joab og folket som var med ham, nærmet seg til kamp mot arameerne, og de flyktet for hans ansikt.
16 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet ut arameerne fra elven, med Sjofak, Hadadesers hærsjef, i spissen for dem.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til dem. Han stilte seg opp mot dem i kamp, og de kjempet mot ham.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp mot David, og de kjempet mot ham.
18 Arameerne flyktet for Israels nærvær, og David slo syv hundre vognmenn og førti tusen ryttere fra arameerne, og Shobak, leder for deres hær, drepte han, og han døde der.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
8 Dere skal omringe kongen fra alle kanter, hver og en med våpen i hånd; den som forsøker å trenge inn i rekkene, skal drepes. Vær med kongen i alt han gjør.»
24 Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.
39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
43 Da dro Israels konge hjem, nedtrykt og full av vrede, og kom til Samaria.
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
15 Kongen Joram hadde vendt tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått fra arameerne, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram.) Og Jehu sa: "Om dere er på min side, så la ingen flykte ut av byen for å fortelle det i Jisre'el."
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
15 De fulgte etter dem til Jordan, og hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene vendte tilbake og rapporterte til kongen.