2 Kongebok 18:20
Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?
Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—but they are only empty words—'I have counsel and strength for war.' Now, in whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du siger, — dog det er ikkun Læbers Ord —(at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, at du er affalden fra mig?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
You say (but they are only vain words) I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
Thou sayest{H559} (but they are but vain{H8193} words),{H1697} [There is] counsel{H6098} and strength{H1369} for the war.{H4421} Now on whom dost thou trust,{H982} that thou hast rebelled{H4775} against me?
Thou sayest{H559}{(H8804)},(but they are but vain{H8193} words{H1697},) I have counsel{H6098} and strength{H1369} for the war{H4421}. Now on whom dost thou trust{H982}{(H8804)}, that thou rebellest{H4775}{(H8804)} against me?
Thinkest thou, yt thou hast yet councell and power to fighte? Where vnto trustest thou then, that thou art fallen of fro me?
Thou thinkest, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre. On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou thinkest surely I haue eloquece, but counsell and strength are for the warre: On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou sayest, (but [they are but] vain words,) [I have] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
You say (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), `There is' counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design, and strength for war, but these are only words. Now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
You say (but they are but vain words), 'There is counsel and strength for war.' Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Rabshake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
5 Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6 Se, du har satt din lit til denne knekte røren – til Egypt – som hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inni hans hånd og stikke den; slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
7 Og sier du til meg: Vi stoler på Herren vår Gud? Er det ikke han hvis høye steder og altrene Hiskia har fjernet, og sa til Juda og Jerusalem: Foran dette alteret skal dere tilbe?
8 Og nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere til dem.
9 Hvordan kan du avvise en kaptein av de minste tjenerne til min herre, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
10 Har jeg nå dratt opp mot dette landet uten Herren for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
19 Rab-Sjake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assur: Hva er dette for en tillit du har?
7 «Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria og for hele folkehopen som er med ham, for med oss er det flere enn med ham.
8 Med ham er det en arm av menneskekjøtt, men med oss er Herren vår Gud, for å hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Og folket ble styrket av ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
10 «Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på at dere blir værende i denne befestede byen, Jerusalem?
11 Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, og det ble sagt: 'Han har kommet for å kjempe mot deg.' Da hørte han dette og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10 'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
21 Se, du stolte på Egypt, denne brusteinen av en stokk, som en mann kan lene seg på, og den vil gå gjennom hånden hans og gjennombore den! Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22 Men hvis dere sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke Hans offerhauger og altere Hiskia fjernet, idet han sa til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
23 Gjør nå en avtale med min herre, Assur-kongen: Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan sette ryttere på dem.
24 Hvordan kan du så vende bort ansiktet til en av de minste offiserenes herrer hos min herre, ved å stole på Egypt, for vogner og ryttere?
25 Har jeg uten Herren dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.'
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
27 Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
28 Rab-Sjake sto da fram og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: 'Hør det store ordet fra kongen, assyrerkongen!
29 Kongen sier: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke befri dere fra min hånd.
30 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
9 Han hørte om Tirhaka, kongen av Kusj, som sa: 'Han har dratt ut for å kjempe mot deg,' og han sendte budbringere til Hiskia og sa:
10 'Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud som du stoler på, villede deg ved å si at Jerusalem ikke skal bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.'
11 Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, hvordan de har viet dem til ødeleggelse. Skal da du bli frelst?
13 Rabshake stod og ropte med høy stemme på hebraisk og sa: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig redde oss, denne byen skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med.
18 for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, beskjed til Hiskia: 'Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria,
6 Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongens tjenere fra Assur har spottet meg.'
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, For å styrke seg med Faraos makt, Og stole på Egypts skygge.
17 Bøy ditt øre, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle landene og deres land,
13 For han sa: 'Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er klok. Jeg har endret folkenes grenser og røvet deres skatter. Som en mektig mann har jeg kastet ned innbyggerne.
15 Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere slik, og tro ikke på ham, for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Så deres Gud kan heller ikke redde dere fra min hånd!»
4 Kanskje Herren din Gud vil høre de ordene som Rabsjake har talt, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt ham med for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.'
4 'Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til den øverste munnskjenken som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje Herren din Gud vil dømme ham. Løft derfor en bønn for dem som er igjen.'
5 Fordi Aram har planlagt ondt mot deg, Efraim og Remaljas sønn, og sagt:
16 Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:
5 Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
37 Også fra dette skal du gå ut med dine hender på hodet, for Herren har avvist dine tillit og du skal ikke gi dem framgang.
23 Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
17 Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du har stolt på kongen av Aram, og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.