1 Kongebok 22:5
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat{H3092} said{H559} unto the king{H4428} of Israel,{H3478} Inquire{H1875} first,{H3117} I pray thee, for the word{H1697} of Jehovah.{H3068}
And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Israel{H3478}, Enquire{H1875}{(H8798)}, I pray thee, at the word{H1697} of the LORD{H3068} to day{H3117}.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
5 Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
6 Men Jehoshaphat sa: 'Er det ikke en av Herrens profeter her som vi kan spørre?'
7 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
7 Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham også?'
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
9 Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto og profeterte framfor dem.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
19 Mika sa: 'Hør derfor en Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? En sa ett, og en annen sa noe annet.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
16 Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?'
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
31 Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
5 De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
15 Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
15 Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
2 Da kom Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut til ham og sa til kong Jehoshaphat: ‘Skal du gi hjelp til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede fra Herren over deg.
44 Josjafat levde i fred med Israels konge.
5 I deres råd gikk han, og han dro med Jehoram, sønn av Ahab, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Og de fra Ramah såret Joram.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
19 Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa:
20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: "Hør, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tillit til Herren deres Gud, og dere skal bli stående. Ha tillit til hans profeter, så skal det lykkes for dere."
1 Så sier Herren: 'Gå ned til kongens hus i Juda og tal dette ordet der.
3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
4 For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke etter Israels gjerninger.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.
13 «Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For Herrens store vrede er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og gjort i henhold til det som står skrevet for oss.»
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'