Lukas 7:13
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
And{G2532} when{G1492} the Lord{G2962} saw{G1492} her,{G846} he had compassion{G4697} on{G1909} her,{G846} and{G2532} said{G2036} unto her,{G846} Weep{G2799} not.{G3361}
And{G2532} when the Lord{G2962} saw{G1492}{(G5631)} her{G846}, he had compassion{G4697}{(G5675)} on{G1909} her{G846}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto her{G846}, Weep{G2799}{(G5720)} not{G3361}.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had pity on her and said to her, Be not sad.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av disiplinene hans og en stor folkemengde fulgte med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut, den eneste sønnen til moren, som var enke, og en stor folkemengde fra byen var med henne.
30 Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom der Jesus var og så ham, falt hun ned ved hans føtter og sa til ham: 'Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.'
33 Da Jesus så henne gråte, og de jødene som hadde kommet med henne, gråte, ble han dypt rørt i ånden og svært beveget.
34 Og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' De sa til ham: 'Herre, kom og se.'
35 Jesus gråt.
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, sto stille. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'
15 Den døde reiste seg og begynte å tale, og han ga ham til moren.
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Johannes og Jakob, barnets far og mor.
52 De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
53 Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
54 Men han sendte alle ut, tok hennes hånd og ropte, 'Barn, stå opp!'
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
39 Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
27 En stor folkemengde fulgte etter, blant dem mange kvinner som gråt og klaget over ham.
28 Men Jesus vendte seg til dem og sa: 'Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og deres barn.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
33 Men en samaritan som var på reisefot, kom til ham, og da han så ham, fikk han medynk.
37 En kvinne i byen, som var en synder, fikk høre at han lå til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38 Stående bak, ved hans føtter, gråt hun og begynte å fukte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
24 sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
25 Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7 Jesus sa derfor: "La henne være; hun har spart denne salven til min begravelsesdag.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun fuktet mine føtter med tårer og tørket dem med håret sitt.
42 fordi hans eneste datter på omkring tolv år var dødssyk. Da Jesus gikk i vei, trengte folkemengden ham fra alle kanter.
22 Og Jesus vendte seg om, så henne og sa: «Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg,» og kvinnen ble helbredet fra den stund.
13 De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: 'Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
13 og løftet stemmen og sa: «Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!»
7 Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
34 Jesus ble grepet av medfølelse, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet tilbake og fulgte ham.
18 Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
49 Mens han enda snakket, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død, forstyrr ikke Mesteren mer.'
11 Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran ham og erklærte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi,' som oversatt betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
36 Da han så menneskemengdene, fikk han medynk med dem, for de var utmattet og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.
6 Men Jesus sa: «La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15 Jesus sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, dersom du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'
13 De satte seg hos ham på bakken i sju dager og sju netter, uten å si et ord til ham, for de så at han led stort.
37 Han svarte: 'Den som viste barmhjertighet mot ham.' Da sa Jesus til ham: 'Gå du og gjør likeså.'
14 Da Jesus steg i land, så han en stor folkemengde og fikk medfølelse med dem, og han helbredet deres syke.
32 Han så seg rundt for å få øye på henne som hadde gjort det,
23 og tryglet ham mye: 'Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.'
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: "Kvinne, du er løst fra din svakhet."
25 Gråt jeg ikke for han som hadde det vanskelig? Ble ikke min sjel bedrøvet for den fattige?