Johannes 20:11
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyer hun seg ned for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt; og mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned for å se inn i graven,
Mary, however, stood outside the tomb, weeping. As she wept, she bent down to look into the tomb.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria stod udenfor ved Graven og græd; som hun da græd, kigede hun ind i Graven;
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
But Mary stood outside the tomb weeping, and as she wept, she stooped down and looked into the tomb,
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Mary stode with out at the sepulcre wepynge. And as she wept she bowed her selfe into the sepulcre
As for Mary, she stode before ye sepulcre & wepte without. Now as she wepte she loked in to the sepulcre,
But Marie stoode without at the sepulchre weeping: and as she wept, she bowed her selfe into the sepulchre,
Marie stoode without at the sepulchre weepyng: So, as she wepte, she bowed her selfe into the sepulchre,
¶ But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, [and looked] into the sepulchre,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was still there outside the hole in the rock, weeping; and while she was weeping and looking into the hole,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
But Mary stood outside the tomb weeping. As she wept, she bent down and looked into the tomb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, dersom du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'
16Jesus sier til henne: 'Maria!' Hun snudde seg til ham og sa på hebraisk: 'Rabbouni!' Det betyr Mester.
1Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kommer Maria Magdalena til graven mens det ennå er mørkt, og hun ser at steinen er tatt bort fra graven.
2Hun løper derfor og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sier til dem: 'De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.'
3Peter dro derfor ut sammen med den andre disippelen, og de kom til graven.
4De to løp sammen, men den andre disippelen løp raskere enn Peter og nådde graven først.
5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
6Simon Peter kom etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
7og kledet som hadde vært over Jesu hode, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som kom først til graven, og han så og trodde.
9For de forstod ennå ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk derfor igjen hjem til seg selv.
30Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
32Da Maria kom der Jesus var og så ham, falt hun ned ved hans føtter og sa til ham: 'Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.'
33Da Jesus så henne gråte, og de jødene som hadde kommet med henne, gråte, ble han dypt rørt i ånden og svært beveget.
34Og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' De sa til ham: 'Herre, kom og se.'
35Jesus gråt.
60og la den i sin nye grav som han hadde hugget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61Maria Magdalena og den andre Maria satt der overfor graven.
1Ved slutten av sabbaten, i grålysningen mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, det kom et stort jordskjelv, for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen og satte seg på den.
46Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned, svøpte det rundt ham og la ham i en grav som var hugget ut i klippen. Han rullet en stein for inngangen til graven.
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
12Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro hjem igjen, undrende over det som hadde skjedd.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ham i møte, men Maria ble sittende i huset.
18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende salver så de kunne komme og salve ham.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen sto opp.
3De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
4Men da de så der, oppdaget de at steinen var rullet bort, for den var veldig stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang, hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: 'Vær ikke forferdet. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
1Og tidlig om morgenen på den første dagen i uken kom de til graven, med de krydderiene de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven,
3og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
38Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
55Kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte med og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40Det var også noen kvinner som så på fra avstand. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome.
8De skyndte seg ut fra graven, fylt av skjelving og forundring, og de sa ingenting til noen, for de var redde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forundret oss. De var ved graven tidlig,
41På stedet hvor han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav, hvor ingen ennå var lagt.
52De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
5Men engelen talte til kvinnene og sa: 'Frykt ikke, for jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.
24Og noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke."