Maria Magdalena finner graven åpen og varsler disiplene
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Peter og den elskede disippelen undersøker den tomme graven
Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
Da kom også Simon Peter, som fulgte etter ham. Han gikk inn i graven og så linklærne som lå der.
Og tørkleet som hadde vært over hodet hans. Det lå ikke sammen med linklærne, men var lagt sammen for seg selv på ett sted.
Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.
For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
Så gikk disiplene hjem igjen.
Maria møter engler og Jesus, og sendes til disiplene
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
Der så hun to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu kropp hadde ligget.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis det er du som har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
Jesus sa til henne: «Maria!» Hun vendte seg og sa til ham: «Rabbuni!» – det betyr: «Mester.»
Jesus sa til henne: «Hold meg ikke fast, for jeg er ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»
Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.
Jesus viser seg, bringer fred og gir Den hellige ånd
Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender også jeg dere.»
Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.»
Dersom dere tilgir noen syndene, er de tilgitt; dersom dere fastholder dem for noen, er de fastholdt.
Tomas tviler til han ser, og Jesus priser tro uten syn
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Deretter sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din ut og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Jesus sa til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
Formålet med boken: tegn for tro og liv i Jesu navn
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, som det ikke er skrevet om i denne boken.
Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.