Jeremia 9:18

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:17 : 17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
  • Jer 9:1 : 1 Hvem vil gjøre mitt hode til vann, og mine øyne til en kilde av tårer? Og jeg gråter dag og natt for de sårede av min datters folk.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
  • Jer 6:26 : 26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
  • Jer 9:10 : 10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
  • Jer 9:20 : 20 Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.
  • Jer 13:17 : 17 Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
  • Klag 1:2 : 2 Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.

    20Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.

  • 17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinner for at de skal komme, og send bud til vise kvinner for at de skal komme.

  • 1Hvem vil gjøre mitt hode til vann, og mine øyne til en kilde av tårer? Og jeg gråter dag og natt for de sårede av min datters folk.

  • 17Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.

  • 79%

    48Elver av vann renner fra mine øyne, for ødeleggelsen av mitt folks datter.

    49Mine øyne renner over, og opphører ikke uten stans,

  • 78%

    18Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'

    19Reis deg, rop høyt om natten, ved vaktenes begynnelse. Øs ut ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt, løft opp hendene til ham for dine barns sjeler, som er svake av sult på alle hjørner.

  • 77%

    16For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.

    17Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.

    18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

  • 16Derfor sier Jehova, hærskarenes Gud, Herren: 'På alle torg er det klagesang, og i alle gater roper de: «Å, å», og de kaller bonden til sorg, og de som er skikket til klage til jamring.

  • 4Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'

  • 77%

    10De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.

    11Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,

    12De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.

  • 76%

    8Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.

    9Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 12Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.

  • 76%

    30Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.

    31Og de har gjort deg skallet, og kledd seg i sekkelerret, og de har grått for deg i sjelens bitterhet — et bittert klagemål.

  • 2Juda sørger, og portene er i forfall. De har sørget seg til jorden, og ropet fra Jerusalem har nådd opp.

  • 8For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.

  • 17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

  • 8Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.

  • 10For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.

  • 3På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.

  • 17Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.

  • 8Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.

  • 26Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.

  • 74%

    16Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.

    17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.

  • 7Se, deres Ariel roper utenfor, fredens budbringere gråter bittert.

  • 7Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?

  • 12De sørger for brystene, for marker som var ønsket, for den fruktbare vinen.

  • 2Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.

  • 4Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.

  • 12Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

  • 24Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.

  • 16Så sier Herren: Hold opp med å gråte og dine øyne fra tårer, for det er en belønning for din gjerning, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

  • 19Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?

  • 11Vi knurrer alle som bjørner og kurrer sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men den er ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 12Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 4Og Han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriverenskrin ved hoftene, og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle styggedommene som skjer der.'

  • 21Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.

  • 31For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'

  • 9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.

  • 5På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.