Joel 2:17
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Let the priests,{H3548} the ministers{H8334} of Jehovah,{H3068} weep{H1058} between the porch{H197} and the altar,{H4196} and let them say,{H559} Spare{H2347} thy people,{H5971} O Jehovah,{H3068} and give{H5414} not thy heritage{H5159} to reproach,{H2781} that the nations{H1471} should rule over{H4910} them: wherefore should they say{H559} among the peoples,{H5971} Where is their God?{H430}
Let the priests{H3548}, the ministers{H8334}{(H8764)} of the LORD{H3068}, weep{H1058}{(H8799)} between the porch{H197} and the altar{H4196}, and let them say{H559}{(H8799)}, Spare{H2347}{(H8798)} thy people{H5971}, O LORD{H3068}, and give{H5414}{(H8799)} not thine heritage{H5159} to reproach{H2781}, that the heathen{H1471} should rule over{H4910}{(H8800)} them: wherefore should they say{H559}{(H8799)} among the people{H5971}, Where is their God{H430}?
Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?
Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?
Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da vil Jehova vise nidkjærhet for sitt land, og skåne sitt folk.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester. Klage, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkestrie, dere som er tjenere for min Gud. For offer og drikkoffer er blitt holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
20 Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
6 Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
7 Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
2 Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?'
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
10 Hvorfor skal folk si: `Hvor er deres Gud?' La din hevn for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
17 Og hvis dere ikke hører, vil min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet, ja, det gråter sårt, og tårene faller fra øynene mine, for Herrens flokk er blitt tatt til fange.
9 Offer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus, og prestene, Herrens tjenere, sørger.
8 Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterte loven kjente meg ikke. Hyrdene overtrådte imot meg, og profetene profeterte ved Baal, og gikk etter dem som ikke gagner.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
9 Og det skal skje på den dagen, sier Herren: 'Konges hjerte skal forsvinne, og fyrstene skal bli forvirret, prestene skal bli forbløffet, og profetene skal undres.'
11 Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.
12 Vær forskrekket over dette, dere himler, ja, bli forferdet og aldeles satt ut, sier Herren.
19 Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
18 Deres hjerte har ropt til Herren; 'O, mur av datteren av Sion, la dine tårer renne som en strøm dag og natt, gi deg ikke hvile, la ikke ditt øyes datter stå stille.'
4 Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
9 Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere selv som folkene i landene? Enhver som kommer for å fylle sin hånd med en okse og sju værer, har blitt prest for de som ikke er guder!
4 På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
37 Og Han sier: Hvor er deres guder - klippen de stolte på;
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
12 Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
1 Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har fortært og ikke spart noe av Jakobs behagelige steder, han har brutt ned i sin harme festningene til Judas datter, han har ført til jorden, han har vanæret kongeriket og dets fyrster.
17 Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
1 En salme av Asaf. Gud, hedningefolk har kommet inn i din arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
25 Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
10 Hør Herrens ord, dere Sodomas herskere, lytt til vår Guds lov, dere Gomorras folk!
51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
11 Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
11 Hennes ledere dømmer for bestikkelser, og hennes prester underviser for betaling, og hennes profeter spår for penger, og de stoler på Herren og sier: 'Er ikke Herren midt iblant oss? Ondt skal ikke komme over oss.'
4 Men ingen må strides eller refse noen, for ditt folk er som de som strides med en prest.
7 De som trakter etter jordstøvet på den fattiges hode, og bøyer av de ydmykes vei; en mann og hans far går til samme jente, og vanærer mitt hellige navn.
1 Bøy dere, ja, bøy dere, dere folk som ikke er elsket.
3 og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'