Daniel 9:16
Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
Å Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme nå vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og fedrenes misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam for alle omkring oss.
Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.
O Herre, i henhold til all din rettferdighet, jeg ber deg om at din vrede og harme vender seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for våre synder og våre forfedres urettferdigheter har gjort Jerusalem og ditt folk til en skam blant alle som omgir oss.
Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss.
Herre, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg. På grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle som er rundt oss.
Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
Herre, etter all din rettferdighet, ber jeg deg: La din vrede og ditt harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for at, på grunn av våre synder og våre fedres overtredelser, har Jerusalem og ditt folk blitt en skamplett for alle omkring oss.
Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
O Lord, in keeping with all Your righteous acts, let Your anger and wrath turn away from Your city Jerusalem, Your holy mountain. For because of our sins and the iniquities of our ancestors, Jerusalem and Your people have become an object of scorn to all those around us.
Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
Herre! lad nu din Vrede og din Grumhed vende tilbage, efter alle dine Retfærdigheder, fra din Stad Jerusalem, dit hellige Bjerg; thi for vore Synders Skyld og for vore Fædres Misgjerningers Skyld er Jerusalem og dit Folk blevet til Forhaanelse for alle dem, (som ere) trindt omkring os.
O Lord, according to all thy righteousness, I beseech thee, let thine anger and thy fury be turned away from thy city Jerusalem, thy holy mountain: because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people are become a reproach to all that are about us.
Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
O Lord, according to all Your righteousness, I plead with You, let Your anger and Your fury be turned away from Your city Jerusalem, Your holy mountain: because for our sins and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and Your people have become a reproach to all around us.
O Lord, according to all thy righteousness, I beseech thee, let thine anger and thy fury be turned away from thy city Jerusalem, thy holy mountain: because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people are become a reproach to all that are about us.
Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.
Å Herre, på grunn av din rettferdighet, la din vrede og din lidenskap vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell: for på grunn av våre synder og fedrenes onde gjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam blant alle omkring oss.
O Lord,{H136} according to all thy righteousness,{H6666} let thine anger{H639} and thy wrath,{H2534} I pray thee, be turned away{H7725} from thy city{H5892} Jerusalem,{H3389} thy holy{H6944} mountain;{H2022} because for our sins,{H2399} and for the iniquities{H5771} of our fathers,{H1} Jerusalem{H3389} and thy people{H5971} are become a reproach{H2781} to all that are round about{H5439} us.
O Lord{H136}, according to all thy righteousness{H6666}, I beseech thee, let thine anger{H639} and thy fury{H2534} be turned away{H7725}{(H8799)} from thy city{H5892} Jerusalem{H3389}, thy holy{H6944} mountain{H2022}: because for our sins{H2399}, and for the iniquities{H5771} of our fathers{H1}, Jerusalem{H3389} and thy people{H5971} are become a reproach{H2781} to all that are about{H5439} us.
(o LORDE) & done wickedly agaynst all thy rightuousnes: yet let thy wrothfull displeasure be turned awaye (I beseke the) from thy cite Ierusalem thy holy hill. And why? for oure synnes sake and for the wickednesse of oure forefathers: is Ierusalem and thy people abhorred, of all them that are aboute vs.
O Lorde, according to all thy righteousnes, I beseech thee, let thine anger and thy wrath be turned away from thy citie Ierusalem thine holy Mountaine: for because of our sinnes, & for the iniquities of our fathers, Ierusalem and thy people are a reproche to all that are about vs.
O Lorde, according to all thy righteousnes, I beseche thee let thyne anger and thy wrath be turned away from thy citie of Hierusalem, thy holy hill: for because of our sinnes, and for the wickednesse of our fathers, Hierusalem and thy people are a reproche to all them that are about vs.
O Lord, according to all thy righteousness, I beseech thee, let thine anger and thy fury be turned away from thy city Jerusalem, thy holy mountain: because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people [are become] a reproach to all [that are] about us.
Lord, according to all your righteousness, let your anger and please let your wrath be turned away from your city Jerusalem, your holy mountain; because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and your people are become a reproach to all who are round about us.
O Lord, according to all thy righteousness, let thine anger and thy wrath, I pray thee, be turned away from thy city Jerusalem, thy holy mountain; because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people are become a reproach to all that are round about us.
O Lord, according to all thy righteousness, let thine anger and thy wrath, I pray thee, be turned away from thy city Jerusalem, thy holy mountain; because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and thy people are become a reproach to all that are round about us.
O Lord, because of your righteousness, let your wrath and your passion be turned away from your town Jerusalem, your holy mountain: because, through our sins and the evil-doing of our fathers, Jerusalem and your people have become a cause of shame to all who are round about us.
Lord, according to all your righteousness, let your anger and please let your wrath be turned away from your city Jerusalem, your holy mountain; because for our sins, and for the iniquities of our fathers, Jerusalem and your people have become a reproach to all who are around us.
O Lord, according to all your justice, please turn your raging anger away from your city Jerusalem, your holy mountain. For due to our sins and the iniquities of our ancestors, Jerusalem and your people are mocked by all our neighbors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
18 Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
19 Å, Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og gjør noe! Nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.”
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks Israel synder, og la fram min bønn for Herren min Gud, for min Guds hellige fjell,
7 Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham,
12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss, og mot våre dommere som har dømt oss, ved å bringe over oss stor skade, for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som er skjedd med Jerusalem.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
9 Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
10 Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
6 Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart, som det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for det finnes ingen som kan stå fremfor deg på grunn av dette.'
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
8 Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
31 Fra den dag de bygde denne byen og til denne dag, har den vært en årsak til min vrede og min harme, så jeg vil kaste den bort fra mitt ansikt,
32 på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn som de har gjort, for å vekke meg til vrede - de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
7 Kanskje deres bønn når Herren, og de vender seg bort fra sin onde vei, for stor er den vrede og harm som Herren har talt om dette folket.'
4 Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?
9 Så, vær så snill, be om Guds nåde, så han kan være dere nådig. Dette har kommet fra deres hender. Vil han anerkjenne noen slik? sier Herren over hærskaren.
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
5 vi har syndet og handlet urettferdig, handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine dommer.
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
7 Våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld. Våre frafall har vært mange, vi har syndet mot deg.
9 Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
2 ‘Menneskesønn, la Jerusalem få vite sine vederstyggeligheter, og du skal si:
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, for deres tale og gjerninger er mot Herren, de utfordrer hans herlighets øyne.
5 For hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre om det går deg vel?
33 Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot Deg, og de vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn, og ber og bønnfaller Deg i dette huset,
1 Til sangmesteren med strenginstrumenter, på oktaven. En salme av David. Å, Herre, refs meg ikke i din vrede, og straff meg ikke i din harme.
14 Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal du holde styrkens tanker i hjertet ditt?
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt fylt med forakt.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.