Jesaja 64:9
Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.
Dine hellige steder har blitt til en ørken; Sion har blitt til en ørken, Jerusalem ligger i ruiner.
Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt til en ørken; Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Your holy cities have become a wilderness; Zion has become a wasteland, Jerusalem a desolation.
Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine Helligdoms Stæder ere blevne til en Ørk; Zion er bleven til en Ørk, Jerusalem er en Ødelæggelse.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we are all thy people.
Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Do not be very angry, O LORD, neither remember iniquity forever: behold, see, we beseech you, we are all your people.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we are all thy people.
Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
Be not wroth{H7107} very sore,{H3966} O Jehovah,{H3068} neither remember{H2142} iniquity{H5771} for ever:{H5703} behold, look,{H5027} we beseech thee, we are all thy people.{H5971}
Be not wroth{H7107}{(H8799)} very sore{H3966}, O LORD{H3068}, neither remember{H2142}{(H8799)} iniquity{H5771} for ever{H5703}: behold, see{H5027}{(H8685)}, we beseech thee, we are all thy people{H5971}.
Be not to sore displeased (o LORDE) and kepe not oure offences to loge in thy remembraunce, but considre that we all are thy people.
Be not angry, O Lorde, aboue measure, neither remember iniquitie for euer: lo, we beseech thee beholde, we are all thy people.
Be not to sore displeased O Lord, and kepe not our offences to long in thy remembraunce: but consider that we all are thy people.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we [are] all thy people.
Don't be angry very sore, Yahweh, neither remember iniquity forever: see, look, we beg you, we are all your people.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Your holy towns have become a waste, Zion has become a waste, Jerusalem is a mass of broken walls.
Don't be furious, Yahweh, neither remember iniquity forever: see, look, we beg you, we are all your people.
LORD, do not be too angry! Do not hold our sins against us continually! Take a good look at your people, at all of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet; på dine veier minnes de deg. Se, du har vært vred når vi syndet; ved dem er det frelse, og vi blir reddet.
6 Vi er alle blitt urene, og som et plagg som falmer, alle våre rettferdige gjerninger; vi visner som løv, og våre synder bærer oss bort som vinden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
8 Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
8 Husk ikke våre forfedres synder mot oss, skynd deg, la din miskunn komme oss i møte, for vi er blitt svært svake.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære, frels oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
7 Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham,
15 Se ned fra himmelen og fra din hellige, herlige bolig. Hvor er din iver og din styrke? Ditt hjerte og din barmhjertighet holdes tilbake fra meg.
16 For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
17 Hvorfor lar du oss vandre bort fra dine veier, Herre? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammer som er din arv.
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
4 Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?
4 Vend deg til oss, Gud, vår frelse, og opphev din harme mot oss.
5 Vil du være vred på oss for alltid? Skal din vrede vare fra slekt til slekt?
6 Vil du ikke vende tilbake og gi oss liv, slik at ditt folk kan glede seg i deg?
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt.
27 husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;
7 Våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, handle for ditt navns skyld. Våre frafall har vært mange, vi har syndet mot deg.
19 Tilgi, ber jeg deg, dette folks misgjerning i samsvar med din store nåde, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt og til nå."
50 og tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg, alle deres overtredelser de har gjort mot Deg, og gi dem barmhjertighet for sine fanger, så de får medynk med dem,
19 Vi har vært fra gammelt av, du hersket ikke over dem, ditt navn ble ikke påkalt over dem!
1 Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart, som det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for det finnes ingen som kan stå fremfor deg på grunn av dette.'
7 Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser, men etter din nåde kom meg i hu, for din godhets skyld, Herre.
12 For våre overtredelser er blitt mange for Deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
1 Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
9 Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og forbigår overtredelse hos resten av sin arv? Han holder ikke vredes glød for evig, fordi han har velbehag i nåde.
42 Vi — vi har syndet og gjort opprør, du — du har ikke tilgitt.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt fylt med forakt.
10 Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeplass.
13 Vend tilbake, Herre, hvor lenge? Omvend deg til dine tjenere.
47 og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,
23 Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid.
18 Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
19 Å, Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og gjør noe! Nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.”
1 En instruksjon av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Din vrede ryker mot flokken på din beitemark.
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i fordums tid.