Jesaia 64:8
Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
Men nå, HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.
Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Men nå, å HERRE, du er vår far; vi er leire, og du er vår formgiver, og vi alle er verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
Do not be exceedingly angry, LORD, and do not remember our sins forever. Behold us, we are all your people.
Herre, bli ikke veldig vred og husk ikke evig på misgjerning. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Herre! vær ikke saa saare vred, og kom ikke Misgjerninger evindeligen ihu; see, sku dog, vi ere alle dit Folk.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du vår pottemaker; vi er alle laget ved dine hender.
But now, O LORD, you are our father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
But now, O Jehovah,{H3068} thou art our Father;{H1} we are the clay,{H2563} and thou our potter;{H3335} and we all are the work{H4639} of thy hand.{H3027}
But now, O LORD{H3068}, thou art our father{H1}; we are the clay{H2563}, and thou our potter{H3335}{(H8802)}; and we all are the work{H4639} of thy hand{H3027}.
But now o LORDE, thou father of ours: we are the claye, and thou art oure potter, and we all are the worke of thy hondes.
But now, O Lord, thou art our Father: we are the clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thine hands.
But nowe, O Lorde, thou father of ours, we are thy clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thy handes.
But now, O LORD, thou [art] our father; we [are] the clay, and thou our potter; and we all [are] the work of thy hand.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Be not very angry, O Lord, and do not keep our sins in mind for ever: give ear to our prayer, for we are all your people.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
Yet, LORD, you are our father. We are the clay, and you are our potter; we are all the product of your labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
5 Du møter den som gleder seg og gjør rettferdighet; på dine veier minnes de deg. Se, du har vært vred når vi syndet; ved dem er det frelse, og vi blir reddet.
6 Vi er alle blitt urene, og som et plagg som falmer, alle våre rettferdige gjerninger; vi visner som løv, og våre synder bærer oss bort som vinden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
3 Så jeg gikk ned til pottemakerens hus, og der, se, han arbeidet ved dreieskiven.
4 Men karet som han formet av leire, ble mislykket i pottemakerens hender, så han laget det til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
5 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
6 Kan jeg ikke gjøre med dere som denne pottemakeren, Israels hus? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, er dere i min hånd, Israels hus.
16 For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
17 Hvorfor lar du oss vandre bort fra dine veier, Herre? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammer som er din arv.
9 Ve den som strider mot sin skaper, en leirbit blant leirbiter på marken! Skal leiren si til den som former den: ‘Hva gjør du?’ Eller om ens verk: ‘Han har ingen hender?’
16 Deres vrange forestillinger! Skal pottemakeren anses som leire? At verket sier om sin skaper, 'Han har ikke laget meg?' Og det som er formet sier om sin former, 'Han har ingen forstand?'
20 Men, hvem er du, o menneske, som svarer Gud? Vil det som er formet si til Ham som formet det, Hvorfor gjorde du meg slik?
21 Har ikke pottemakeren makt over leiren, av den samme klumpen å lage ett kar til ære, og et annet til vanære?
8 Dine hender har møysommelige formet meg, og så ødelegger du meg!
9 Husk, jeg ber deg, at du har formet meg som leire, og til støv tilbakefører du meg.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
1 Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
6 Kom, la oss bøye oss og knele, Kneler for Herren vår Skaper.
7 For Han er vår Gud, og vi er folket i Hans beite, Flokken i Hans hånd. I dag, om dere hører Hans røst,
3 Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
19 Vi har vært fra gammelt av, du hersket ikke over dem, ditt navn ble ikke påkalt over dem!
3 Vit at Herren er Gud, han har skapt oss, og vi er hans, hans folk og flokken han gjeter.
11 Så sier Herren, Israels hellige og hans skaper: Spør meg om det som skal komme, om mine sønner, og om mine henders verk, skal dere gi meg befaling.
2 Sions dyrebare sønner, som er sammenlignet med fint gull, hvordan har de blitt regnet som leirkrukker, et verk av pottemakerens hender.
12 Herre, du har fastsatt fred for oss, for alle våre gjerninger har du også gjort for oss.
13 Herre vår Gud, herrer har hersket over oss bortsett fra deg. Bare ved deg minnes vi ditt navn.
6 Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i min hånds skygge for å plante himlene og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
1 Og nå, så sier Herren, din Skaper, Jakob, og din Formgiver, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved ditt navn — du er min.
27 De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
14 For Han kjenner vår skrøpelighet, Han husker at vi er støv.
20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan forstå at du alene er Herren.'
19 Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.
2 Alt dette har min hånd skapt, og slik har alt blitt til, sier Herren. Men til denne ser jeg med velvilje: den ydmyke og knuste i ånden, den som skjelver for mitt ord.
50 Har ikke min hånd laget alt dette?’
8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
24 Så sier Herren, din forløser, og din skaper fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alt, strekker ut himmelen alene, sprer ut jorden – hvem er med meg?
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
6 Se, jeg er, ifølge ditt ord, som Gud. Også jeg er formet av leire.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt.
7 Våre fedre syndet, men er nå borte, vi bærer deres misgjerninger.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
8 Heller ikke gir de lyd gjennom strupen. Som dem er deres skaper, alle som stoler på dem.
2 Så sier Herren, som skapte, formet og grunnla byen, Herren er hans navn:
9 Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.