Malaki 1:9
Så, vær så snill, be om Guds nåde, så han kan være dere nådig. Dette har kommet fra deres hender. Vil han anerkjenne noen slik? sier Herren over hærskaren.
Så, vær så snill, be om Guds nåde, så han kan være dere nådig. Dette har kommet fra deres hender. Vil han anerkjenne noen slik? sier Herren over hærskaren.
Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.
Men nå, jeg ber dere, be til Gud om nåde, så han kan være barmhjertig mot oss. Dette har skjedd ved dere: Vil han da akseptere dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
Så be nå ydmykt om Guds nåde, så han vil vise oss sin nåde; dette har skjedd ved deres hånd, vil han da vise velvilje? sier Herren, hærskarenes Gud.
Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
Og nå, jeg ber dere, anmod Gud om at han vil være nådig mot oss – dette er på grunn av dere. Vil han ta dere til sitt hjerte? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
Now plead with God to be gracious to us. Will he accept you? This offering came from your hands. How can he be pleased with you? says the LORD of Hosts.
Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
Saa beder dog nu ydmygeligen for Guds Ansigt, at han vil være os naadig; dette skeer af eders Haand, mon han skal ansee eders Personer? sagde den Herre Zebaoth.
And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith the LORD of hosts.
Og nå ber jeg dere, trygl Gud om å være nådig mot oss. Dette har skjedd ved deres handlinger. Vil han akte dere? sier hærskarenes Herre.
And now, I pray you, plead with God that he will be gracious to us: this has been by your means: will he regard you? says the LORD of hosts.
And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith the LORD of hosts.
"Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
Og nå ber jeg dere, søk Guds velvilje, så han kan vise oss nåde. Dette har dere forårsaket: Vil han vise velvilje mot dere? sier Herren over hærskarene.
Be nå om Guds nåde, så han kan være barmhjertig med oss. Dette har vært deres handling: Vil han gi sin godkjennelse til noen av dere? sier Herren over hærskarene.
And now, I pray you, entreat{H2470} the favor of God,{H410} that he may be gracious{H2603} unto us: this hath been by your means:{H3027} will he accept{H5375} any of your persons?{H6440} saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
And now, I pray you, beseech{H2470}{(H8761)}{H6440} God{H410} that he will be gracious{H2603}{(H8799)} unto us: this hath been by your means{H3027}: will he regard{H5375}{(H8799)} your persons{H6440}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
And now make youre prayer before God, that he maye haue mercy vpon vs: for soch thinges haue ye done. Shal he regarde youre personnes (thynke ye) sayeth the LORDE of hoostes?
And nowe, I pray you, pray before God, that he may haue mercie vpon vs: this hath beene by your meanes: will hee regard your persons, sayth the Lord of hostes?
And now I pray you, pray before God, that he may haue mercie vpon vs: (this euill hath ben done by your meanes) wyll he regarde your persons, saith the Lorde of hoastes?
And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith the LORD of hosts.
"Now, please entreat the favor of God, that he may be gracious to us. With this, will he accept any of you?" says Yahweh of Hosts.
And now, I pray you, entreat the favor of God, that he may be gracious unto us: this hath been by your means: will he accept any of your persons? saith Jehovah of hosts.
And now, I pray you, entreat the favor of God, that he may be gracious unto us: this hath been by your means: will he accept any of your persons? saith Jehovah of hosts.
And now, make request for the grace of God so that he may have mercy on us: this has been your doing: will he give his approval to any of you? says the Lord of armies.
"Now, please entreat the favor of God, that he may be gracious to us. With this, will he accept any of you?" says Yahweh of Armies.
But now plead for God’s favor that he might be gracious to us.“With this kind of offering in your hands, how can he be pleased with you?” asks the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Men hvis jeg er deres far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er deres herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskaren til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7 Dere bringer uren mat til mitt alter, og dere sier: 'Hvordan har vi vanæret deg?' Ved å si: 'Herrens bord er mindreverdig.'
8 Når dere ofrer et blint dyr, sier dere: 'Det gjør ikke noe,' og når dere ofrer et halt eller sykt dyr, sier dere: 'Det gjør ikke noe.' Gå og bring det til din guvernør – vil han godta deg eller anerkjenne deg? sier Herren over hærskaren.
10 Hvem av dere vil stenge dørene, og hvem vil ikke tenne ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskaren, og jeg vil ikke godta noen gave fra deres hånd.
11 Fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og i alle steder blir det ofret røkelse og rene gaver i mitt navn, for mitt navn er stort blant nasjonene, sier Herren over hærskaren.
13 Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
14 Forbannet er bedrageren som har et hanndyr i sin flokk, men som lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskaren, og mitt navn er fryktet blant nasjonene!
7 Så sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
8 Gå opp i fjellene og hent tre, og bygg huset, så vil jeg være tilfreds med det, og jeg skal bli æret, sier Herren.
9 Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
5 Og nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av deres hender, å trampe ned mine gårdsplasser?
9 og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham:
3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Ikke vær som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om, jeg ber dere, fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.
7 Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke fulgt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
8 Skal et menneske bedra Gud? For dere bedrager meg. Men dere sier: 'Hvordan har vi bedratt deg?' I tienden og offergavene!
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
14 Dere har sagt: 'Det er nytteløst å tjene Gud! Hva får vi igjen for å holde hans bud og gå ydmykt for Gud, hærskarenes Herre?'
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
1 Og nå, dette er budskapet til dere, prester,
2 Hvis dere ikke hører og ikke tar det til hjertet å ære mitt navn, sier Herren over hærskarene, vil jeg sende forbannelse mot dere og forbannet deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
17 Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
18 Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
17 Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
9 Derfor har jeg gjort dere foraktet og lave for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier og viser begunstigelse i loven.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
3 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så lar jeg dere bo på denne plassen.
11 Men nå er jeg ikke som i tidligere dager mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarenes Gud.
5 Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
4 Og offergavene fra Juda og Jerusalem skal være til behag for Herren, som i gamle dager og fordums år.
8 Er dere partiske på Hans vegne, hvis dere kjemper for Gud?
2 Ta med dere ord og vend dere til Herren. Si til ham: 'Ta bort all urett, og gi det gode, slik at vi kan gi frukten av våre lepper.
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
14 Hvem vet, kanskje han vender om og anger, og lar det bli en velsignelse igjen, et offer til Jehova deres Gud?
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14 vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
29 Hvorfor kjemper dere mot meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
9 Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
13 Nå, forbedre deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herren deres Guds stemme, så vil Herren ombestemme seg om det onde han har talt mot dere.
8 Ta derfor sju okser og sju værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv. Og min tjener Job skal be for dere, for jeg vil ta hensyn til ham så jeg ikke gjør noe dumt med dere, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har gjort.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham,
2 og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
17 Jeg har slått dere med brennende hete, og med melk, og med hagl, alt deres henders arbeid, likevel er det ingen blant dere som har kommet til meg, sier Herren.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"