En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Men hvis jeg er deres far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er deres herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskaren til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? Slik sier Herren Hærskarers Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
A son honors his father, and a servant respects his master. If I am a father, where is the honor I deserve? If I am a master, where is the respect due me? says the LORD of Hosts to you priests who despise my name. But you ask, 'How have we despised your name?'
En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
En Søn skal ære Faderen, og en Tjener sin Herre; dersom jeg da er Fader, hvor er min Ære? og er jeg Herre, hvor er min Frygt? siger den Herre Zebaoth til eder, I Præster! som foragte mit Navn; men I sagde: Hvormed foragte vi dit Navn?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
A son honors his father, and a servant his master: if then I be a father, where is my honor? and if I be a master, where is my fear? says the LORD of hosts to you, O priests, that despise my name. And you say, How have we despised your name?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
"En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
A son{H1121} honoreth{H3513} his father,{H1} and a servant{H5650} his master:{H113} if then I am a father,{H1} where is mine honor?{H3519} and if I am a master,{H113} where is my fear?{H4172} saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests,{H3548} that despise{H959} my name.{H8034} And ye say,{H559} Wherein have we despised{H959} thy name?{H8034}
A son{H1121} honoureth{H3513}{(H8762)} his father{H1}, and a servant{H5650} his master{H113}: if then I be a father{H1}, where is mine honour{H3519}? and if I be a master{H113}, where is my fear{H4172}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests{H3548}, that despise{H959}{(H8802)} my name{H8034}. And ye say{H559}{(H8804)}, Wherein have we despised{H959}{(H8804)} thy name{H8034}?
Shulde not a sonne honoure his father, and a seruaut his master? Yf I be now a father, where is myne honoure? Yf I be the LORDE, where am I feared? sayeth the LORDE of hoostes. Now to you prestes, that despise my name. And yf ye saye: wherin haue we despised thy name?
A sonne honoureth his father, and a seruant his master. If then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my feare, sayth the Lorde of hostes vnto you, O Priestes, that despise my Name? and yee say, Wherein haue we despised thy Name?
A sonne honoureth his father, and a seruaunt his maister: If then I be a father, where is myne honour? if I be a maister, where is my feare? Saith the Lorde God of hoastes to you O ye pristes that despise my name, and ye say, Wherein haue we despised thy name?
¶ A son honoureth [his] father, and a servant his master: if then I [be] a father, where [is] mine honour? and if I [be] a master, where [is] my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Hosts to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son gives honour to his father, and a servant has fear of his master: if then I am a father, where is my honour? and if I am a master, where is the fear of me? says the Lord of armies to you, O priests, who give no value to my name. And you say, How have we not given value to your name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Armies to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
The Sacrilege of Priestly Service“A son naturally honors his father and a slave respects his master. If I am your father, where is my honor? If I am your master, where is my respect? The LORD of Heaven’s Armies asks you this, you priests who make light of my name! But you reply,‘How have we made light of your name?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Dere bringer uren mat til mitt alter, og dere sier: 'Hvordan har vi vanæret deg?' Ved å si: 'Herrens bord er mindreverdig.'
8 Når dere ofrer et blint dyr, sier dere: 'Det gjør ikke noe,' og når dere ofrer et halt eller sykt dyr, sier dere: 'Det gjør ikke noe.' Gå og bring det til din guvernør – vil han godta deg eller anerkjenne deg? sier Herren over hærskaren.
9 Så, vær så snill, be om Guds nåde, så han kan være dere nådig. Dette har kommet fra deres hender. Vil han anerkjenne noen slik? sier Herren over hærskaren.
10 Hvem av dere vil stenge dørene, og hvem vil ikke tenne ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskaren, og jeg vil ikke godta noen gave fra deres hånd.
11 Fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og i alle steder blir det ofret røkelse og rene gaver i mitt navn, for mitt navn er stort blant nasjonene, sier Herren over hærskaren.
12 Men dere vanærer det ved å si: 'Herrens bord er urent, og maten derpå er mindreverdig.'
13 Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
14 Forbannet er bedrageren som har et hanndyr i sin flokk, men som lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskaren, og mitt navn er fryktet blant nasjonene!
29 Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
30 'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
1 Og nå, dette er budskapet til dere, prester,
2 Hvis dere ikke hører og ikke tar det til hjertet å ære mitt navn, sier Herren over hærskarene, vil jeg sende forbannelse mot dere og forbannet deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
7 For prestens lepper skal bevare kunnskap, og lov skal bli søkt fra hans munn, for han er en budbærer for Herren over hærskarene.
8 Men dere har vendt dere bort fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren over hærskarene.
9 Derfor har jeg gjort dere foraktet og lave for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier og viser begunstigelse i loven.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke Gud skapt oss? Hvorfor er vi troløse mot hverandre, og vanærer våre fedres pakt?
7 Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke fulgt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
8 Skal et menneske bedra Gud? For dere bedrager meg. Men dere sier: 'Hvordan har vi bedratt deg?' I tienden og offergavene!
17 Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
5 Så sier Herren: Fant deres fedre urett hos meg siden de vendte seg bort fra meg og fulgte tomheten og ble tomme?
8 Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterte loven kjente meg ikke. Hyrdene overtrådte imot meg, og profetene profeterte ved Baal, og gikk etter dem som ikke gagner.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av deres hender, å trampe ned mine gårdsplasser?
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
14 Dere har sagt: 'Det er nytteløst å tjene Gud! Hva får vi igjen for å holde hans bud og gå ydmykt for Gud, hærskarenes Herre?'
4 Ikke vær som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om, jeg ber dere, fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.
5 Deres fedre — hvor er de nå? Og profetene — lever de evig?
6 Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
9 Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere selv som folkene i landene? Enhver som kommer for å fylle sin hånd med en okse og sju værer, har blitt prest for de som ikke er guder!
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og fostret, men de har syndet mot meg.
9 Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
10 Så kommer dere og står foran meg i dette huset som bærer mitt navn, og sier: Vi er blitt frelst, for å gjøre alle disse styggedommene.
11 Har dette huset, som bærer mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg har sett det, sier Herren.
7 Så sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
5 Jeg vil komme nær til dere for dom, og jeg vil være et vitne mot trollmenn, ekteskapsbrytere og de som sverger falskt, de som undertrykker leiekaren, enker og farløse, og de som avviser innflyttere og ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Da skal du svare dem: Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og tjente dem, og tilbad dem, og de forlot meg og holdt ikke min lov,
8 Mine hellige ting har du foraktet, og mine sabbater har du vanæret.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
5 Og dere skal se det med egne øyne og si: 'Stor er Herren også utenfor Israels grenser.'
1 Alle som er tjenere under et åk, skal anse sine egne herrer verdige all ære, for at Guds navn og læren ikke skal bli spottet.
7 De som trakter etter jordstøvet på den fattiges hode, og bøyer av de ydmykes vei; en mann og hans far går til samme jente, og vanærer mitt hellige navn.
29 Hvorfor kjemper dere mot meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
13 Og Herren sier: 'Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen, og med leppene ærer de meg, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er blitt til menneskers bestemmelser lært bort.'
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte bort? Eller til hvilken av mine kreditorer har jeg solgt dere? Se, for deres synder ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
2 Herren var full av harme mot deres fedre — vrede!
16 Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
15 Hør og lytt - vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
5 Og nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.