Klagesangene 2:6
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away{H2554} his tabernacle,{H7900} as if it were of a garden;{H1588} he hath destroyed{H7843} his place of assembly:{H4150} Jehovah{H3068} hath caused solemn assembly{H4150} and sabbath{H7676} to be forgotten{H7911} in Zion,{H6726} And hath despised{H5006} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest.{H3548}
And he hath violently taken away{H2554}{(H8799)} his tabernacle{H7900}, as if it were of a garden{H1588}: he hath destroyed{H7843}{(H8765)} his places of the assembly{H4150}: the LORD{H3068} hath caused the solemn feasts{H4150} and sabbaths{H7676} to be forgotten{H7911}{(H8765)} in Zion{H6726}, and hath despised{H5006}{(H8799)} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest{H3548}.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
8 Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden, han har ødelagt og brutt ned hennes stenger, hennes konge og fyrster er blant nasjonene, det er ingen lov, også hennes profeter har ikke funnet visjon fra Jehovah.
1 Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har fortært og ikke spart noe av Jakobs behagelige steder, han har brutt ned i sin harme festningene til Judas datter, han har ført til jorden, han har vanæret kongeriket og dets fyrster.
3 Han har kuttet av i sitt sinne alle Israels horn, han har snudd sin høyre hånd vekk fra fiendens ansikt, og brenner mot Jakob som en flammende ild, den har fortært rundt omkring.
4 Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild.
5 Herren har vært som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger, og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
8 Mine hellige ting har du foraktet, og mine sabbater har du vanæret.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
26 Dets prester har krenket min lov og vanæret mine hellige ting; mellom hellig og alminnelig har de ikke gjort forskjell, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent, og fra mine sabbater har de skjult sine øyne, og jeg er blitt vanhelliget iblant dem.
37 Og de fredelige beitemarkene er ødelagt, på grunn av Herrens vrede.
38 Løveungen har forlatt sin hule, sannelig, deres land har blitt en ødemark på grunn av den fryktelige volden, og på grunn av Hans brennende vrede!
60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant menneskene,
11 Herren har fulgt opp sin vrede, han har øst ut sin rasende harme, han har satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
12 Herren vil utrydde den mannen som gjør dette, både lokkere og lokkede, fra Jakobs telt, selv den som bringer en offergave til Herren over hærskarene.
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygd templer, og Juda har mangedoblet befestede byer. Men jeg skal sende ild mot hans byer og fortære hans palasser!
4 På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
7 De har satt din helligdom i brann, vanhelliget din navns bolig på jorden.
9 Offer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus, og prestene, Herrens tjenere, sørger.
12 Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
12 Men dere vanærer det ved å si: 'Herrens bord er urent, og maten derpå er mindreverdig.'
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
7 De har også stengt dörene til forstuen, slokket lampene, og hverken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
11 Jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes høytid, nymåne, sabbat og alle hennes fastsatte festivaler.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
25 Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
4 Veiene til Sion sørger, ingen kommer ved høytider. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i nød, og hun er i bitterhet.
12 Og Herren har drevet menneskene langt bort, og det er stor forlatelse midt i landet.
13 Før ikke inn et tomt offer mer, røkelse er en styggedom for meg, nymåne og sabbat, sammenkalling av forsamlinger! Jeg tåler ikke ondsinnethet sammen med høytid!
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester. Klage, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkestrie, dere som er tjenere for min Gud. For offer og drikkoffer er blitt holdt tilbake fra deres Guds hus.
17 Jehovah har gjort det han hadde planlagt, han har oppfylt sitt ord som han befalte fra gamle dager, han har brutt ned og har ikke spart, og har latt en fiende glede seg over deg, han har løftet din fiendes horn.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort mitt herlige land til en ødemark – en ødeleggelse.
11 Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
22 Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
5 Hva skal dere gjøre på den bestemte dagen, og på dagen for Herrens høytid?
38 Igjen, dette har de gjort mot meg: De vanhelliget min helligdom den dagen, og mine sabbater har de forurenset.
14 Alle lederne blant prestene og folket økte sine overtredelser, og fulgte alle nasjoners avskyeligheter, og vanhelliget Herrens hus som Han hadde gjort hellig i Jerusalem.
20 Når det gjelder skjønnheten av hans utsmykning, for pryd har han satt det, og bildene av deres avskyeligheter, deres avskyelige ting – de laget det i seg, derfor har jeg gitt det til dem for urenhet.
21 Jeg har gitt den i hendene på fremmede til rov, og til de ugudelige i landet for en plyndring, og de har vanhelliget den.
7 De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
27 Men hvis dere ikke lytter til meg og ikke helliger hviledagen, ved ikke å bære noen byrde når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på hviledagen, så vil jeg tenne en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.'
30 For Judas sønner har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har plassert sine avskyeligheter i huset som bærer mitt navn, for å gjøre det urent.