Klagesangene 2:7
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The Lord{H136} hath cast off{H2186} his altar,{H4196} he hath abhorred{H5010} his sanctuary;{H4720} He hath given up{H5462} into the hand{H3027} of the enemy{H341} the walls{H2346} of her palaces:{H759} They have made{H5414} a noise{H6963} in the house{H1004} of Jehovah,{H3068} as in the day{H3117} of a solemn assembly.{H4150}
The Lord{H136} hath cast off{H2186}{(H8804)} his altar{H4196}, he hath abhorred{H5010}{(H8765)} his sanctuary{H4720}, he hath given up{H5462}{(H8689)} into the hand{H3027} of the enemy{H341}{(H8802)} the walls{H2346} of her palaces{H759}; they have made{H5414}{(H8804)} a noise{H6963} in the house{H1004} of the LORD{H3068}, as in the day{H3117} of a solemn feast{H4150}.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild.
5 Herren har vært som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger, og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
6 Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
8 Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden, han har ødelagt og brutt ned hennes stenger, hennes konge og fyrster er blant nasjonene, det er ingen lov, også hennes profeter har ikke funnet visjon fra Jehovah.
1 Hvordan skjuler Herren i sin vrede datteren av Sion, han har kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og har ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har fortært og ikke spart noe av Jakobs behagelige steder, han har brutt ned i sin harme festningene til Judas datter, han har ført til jorden, han har vanæret kongeriket og dets fyrster.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
7 De har satt din helligdom i brann, vanhelliget din navns bolig på jorden.
20 da vil jeg rykke dem opp fra mitt land som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til et ordtak og en snakkis blant alle folk.
21 Og dette huset som er så høyt opphøyet, skal vekke undring hos alle som passerer forbi, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
17 Jehovah har gjort det han hadde planlagt, han har oppfylt sitt ord som han befalte fra gamle dager, han har brutt ned og har ikke spart, og har latt en fiende glede seg over deg, han har løftet din fiendes horn.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
29 Kapp av ditt hår og kast det bort, løft klagesang fra høydestedene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
30 For Judas sønner har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har plassert sine avskyeligheter i huset som bærer mitt navn, for å gjøre det urent.
20 Når det gjelder skjønnheten av hans utsmykning, for pryd har han satt det, og bildene av deres avskyeligheter, deres avskyelige ting – de laget det i seg, derfor har jeg gitt det til dem for urenhet.
21 Jeg har gitt den i hendene på fremmede til rov, og til de ugudelige i landet for en plyndring, og de har vanhelliget den.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
7 da vil Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem, og det huset som Jeg har helliget for Mitt navn vil Jeg kaste bort fra Mitt åsyn, og Israel vil bli et ordtak og en spott blant alle folk;
8 og dette høye huset, ethvert som går forbi det vil bli forundret og spør: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
14 Israel har glemt sin Skaper og bygd templer, og Juda har mangedoblet befestede byer. Men jeg skal sende ild mot hans byer og fortære hans palasser!
7 De har også stengt dörene til forstuen, slokket lampene, og hverken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
13 Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
3 Reis deg og gå til de evige ødeleggelsene, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.
4 På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
12 Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke en ende, fjern grenene hennes, for de er ikke Herrens.
37 Og de fredelige beitemarkene er ødelagt, på grunn av Herrens vrede.
1 En salme av Asaf. Gud, hedningefolk har kommet inn i din arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.
11 Herren har fulgt opp sin vrede, han har øst ut sin rasende harme, han har satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.
2 Deres hjerte er delt; nå er de skyldige. Han skal rive ned deres altere og ødelegge deres steinstøtter.
12 Vær forskrekket over dette, dere himler, ja, bli forferdet og aldeles satt ut, sier Herren.
7 Alle hennes utskårne bilder skal knuses, alle hennes gaver brennes opp, og alle hennes avguder ødelegger jeg. For fra en skjøges lønn samlet hun dem, og til en skjøges lønn skal de vende tilbake.
24 Jeg har ført de ugudelige av nasjonene inn, og de har tatt deres hus i eie, og jeg har fått slutt på de sterkes herlighet, og de som helliger dem, har blitt vanhelliget.
2 For du har gjort byen til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en høyborg til fremmede er ikke lenger en by, den blir aldri gjenoppbygd.
19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, og brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi.
12 Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.
11 Den dagen for å bygge dine murer! Den dagen blir grensene utvidet.
2 For Herren har vendt tilbake til Jakobs storhet, som til Israels storhet. For plyndrere har tømt dem, og de har ødelagt deres grener.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
1 Hvor er gullet blitt matt, den beste, den rene gull er forandret? Steinene i helligdommen er strødd ut ved hvert hjørne.
8 Herren Jehova har sverget ved seg selv, En erklæring fra Jehova, Hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, Og jeg hater hans høye steder, Og jeg vil overgi byen og alt som er i den.
7 For sønnene til den ugudelige Atalja har ødelagt Guds hus og brukt alt det hellige i Herrens hus til Baal.
7 Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
14 Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender, så de blir til rov og bytte for alle sine fiender,