Jeremia 6:26
Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
O daughter of my people, put on sackcloth and roll in ashes; mourn as for an only son, with bitter lamentation, for suddenly the destroyer will come upon us.
Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
O mit Folks Datter! ombind en Sæk og vælt dig i Asken, gjør dig Sorg (som for) en eneste (Søn), en (saare) bitter Hylen; thi Ødelæggeren skal komme hasteligen over os.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and roll in ashes; make lamentation, as for an only son, most bitter lamentation, for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
O daughter{H1323} of my people,{H5971} gird{H2296} thee with sackcloth,{H8242} and wallow{H6428} thyself in ashes:{H665} make{H6213} thee mourning,{H60} as for an only son,{H3173} most bitter{H8563} lamentation;{H4553} for the destroyer{H7703} shall suddenly{H6597} come{H935} upon us.
O daughter{H1323} of my people{H5971}, gird{H2296}{(H8798)} thee with sackcloth{H8242}, and wallow{H6428}{(H8690)} thyself in ashes{H665}: make{H6213}{(H8798)} thee mourning{H60}, as for an only son{H3173}, most bitter{H8563} lamentation{H4553}: for the spoiler{H7703}{(H8802)} shall suddenly{H6597} come{H935}{(H8799)} upon us.
Wherfore, gyrde a sack cloth aboute the (o thou doughter of my people) sprynkle thy self with a?shes, mourne and wepe bitterly, as vpon thy only beloued sonne: For the destroyer shal sodenly fall vpon vs.
O daughter of my people, girde thee with sackecloth, and wallowe thy selfe in the ashes: make lamentation, and bitter mourning as for thine onely sonne: for the destroier shall suddenly come vpon vs.
Wherfore gyrde a sackcloth about thee O thou daughter of my people, sprinkle thy selfe with ashes: mourne and weepe bitterly as vpon thyne onlye beloued sonne, for the destroyer shall sodainly fall vpon vs.
O daughter of my people, gird [thee] with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, [as for] an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Daughter of my people, gird you with sackcloth, and wallow yourself in ashes: make you mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, put on haircloth, rolling yourself in the dust: give yourself to sorrow, as for an only son, with most bitter cries of grief; for he who makes waste will come on us suddenly.
Daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and wallow in ashes! Mourn, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
So I said,“Oh, my dear people, put on sackcloth and roll in ashes. Mourn with painful sobs as though you had lost your only child. For any moment now that destructive army will come against us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
25 Gå ikke ut på marken, gå ikke langs veien, for fienden har et sverd, frykt er overalt.
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
17 Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6 Synden til datteren av mitt folk er større enn Sodomas synd, hun ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen hender grep inn.
8 Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
18 La dem skynde seg og løfte en klage for oss, så våre øyne renner over av tårer, og våre øyelokk flyter med vann.
19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er blitt storlig skamfulle, fordi vi har forlatt landet, fordi de har kastet ned våre boliger.
20 Hør, dere kvinner, et ord fra Herren, og deres øre mottar et ord fra Hans munn. Lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo en klagesang.
19 Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
8 Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.
9 For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
10 Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i Akko. I Bet-Afra, rull dere i støvet.
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
20 Ødeleggelse på ødeleggelse blir proklamert, for hele landet er plyndret, plutselig er teltene mine ødelagt, på et øyeblikk - mine teltduker.
4 På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
20 Kom, mitt folk, gå inn i dine indre kammer, og lukk dørene bak deg, skjul deg kort en stund til harme går forbi.
27 Jeg har satt deg som et vakttårn blant mitt folk, som en festning, så du kan vite og prøve deres vei.
16 Derfor sier Jehova, hærskarenes Gud, Herren: 'På alle torg er det klagesang, og i alle gater roper de: «Å, å», og de kaller bonden til sorg, og de som er skikket til klage til jamring.
8 Men i går reiste mitt folk seg som en fiende; dere frarøvet de reisende deres hederlige klær, fra dem som gikk trygge og var på vei hjem fra krig.
9 Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
19 Gjør deg klar for flukt, du datter av Egypt, for Nof blir en ørken, og blir brent opp, uten innbygger.
30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
31 Og de har gjort deg skallet, og kledd seg i sekkelerret, og de har grått for deg i sjelens bitterhet — et bittert klagemål.
10 Jeg vil gjøre deres høytider til sorg og alle deres sanger til klage, kle alle i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som når man sørger over en enebarn, og enden som en bitter dag.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
12 Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
3 På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
47 Frykt og felle har vært for oss, ødeleggelse og undergang.
48 Elver av vann renner fra mine øyne, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
6 Jamre dere, for nær er Herrens dag, Som ødeleggelse fra Den Mektige kommer den.
7 Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
7 Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?
21 Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
22 Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
21 For mitt folks datters skade er jeg sønderbrutt, jeg er sort, og forskrekkelse har grepet meg.
1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
15 Ve oss for dagen! For Herrens dag er nær, og den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
4 Hvorfor skryter du av dalene dine, du frafalne datter, som stoler på dine skatter? Hvem kan komme til meg?
24 og det skal bli slik at istedenfor krydder blir det stink, og istedenfor et belte et tau, og istedenfor krøllete hår skallethet, og istedenfor et pyntet plagg en sekkestrie.
14 Et opprør stiger i folket ditt, alle dine festninger blir herjet, slik som da Salman herjet Bet-Arbel på en dag med kamp, mor og barn blir knust i stykker.
19 Men lyden av min datters skrik fra et fjernt land, Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder, med fremmedes tomme avguder?
13 Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes magasiner, kast opp hauger mot henne, og ødelegg henne fullstendig. La henne ikke ha noen rest tilbake.