Klagesangene 2:21
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Young and old lie together in the dust of the streets; my young women and young men have fallen by the sword. You have slain them in the day of your anger; you have slaughtered them without pity.
Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
Der laae paa Jorden i Gaderne Ung og Gammel; mine Jomfruer og mine unge Karle ere faldne ved Sværdet; du ihjelslog paa din Vredes Dag, du slagtede, du sparede ikke.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast sin them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men have fallen by the sword; You have slain them in the day of Your anger; You have killed, and not pitied.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
Yonge & olde lye behinde the stretes vpon the grounde, my maydens & yonge men are slayne with the swearde: whom thou in the daye of thy wrothfull indignacion hast put to death: Yee euen thou hast put them to death, & not spared them.
The yong and the olde lie on the ground in the streetes: my virgins and my yong men are fallen by the sworde: thou hast slaine them in the day of thy wrath: thou hast killed and not spared.
Young and olde lye thorowe the streetes vpon the grounde, my maydens and young men are slayne with the sworde, whom thou in the day of thy wrathfull indignation hast put to death, yea euen thou hast put them to death, and not spared them.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain [them] in the day of thine anger; thou hast killed, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast slaughtered, `and' not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; Thou hast slaughtered, [and] not pitied.
The young men and the old are stretched on the earth in the streets; my virgins and my young men have been put to the sword: you have sent death on them in the day of your wrath, causing death without pity.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
ש(Sin/Shin) The young boys and old men lie dead on the ground in the streets. My young women and my young men have fallen by the sword. You killed them when you were angry; you slaughtered them without mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
20Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
30Derfor vil hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere bli drept den dagen, sier Herren.
21Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
10De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
11Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
12De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.
21For døden har steget opp i våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å ta bort barna fra gaten og de unge mennene fra torgene.
25Utenfor gjør sverdet barnløse, og innenfor - frykt, både unge menn og jomfru, ettåring sammen med gråhåret mann.
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
22Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil se til dem, ungdommene skal falle for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult,
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
2Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
6Dere har gjort mange til å ligge lemlestede i denne byen, og dens steder er fylt med de sårede.
9Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
3La bueskytteren ikke spenne buen sin, og la ham ikke løfte seg i rustningen sin, og ha ikke medlidenhet med hennes unge menn. Fullstendig ødelegg hele hæren hennes.
4De sårede har falt i Kaldeernes land, og de gjennomborede i gatene hennes.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
17Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
19Disse to onde ting møter deg, hvem sørger for deg? Ødeleggelse og tap - hungersnød og sverd, hvem trøster deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
5Og til de andre sa han i ørene mine: 'Gå gjennom byen etter ham, og slå; vis ingen medlidenhet, ikke spar noen;
6eldre, unge menn, jomfruer, spedbarn og kvinner skal dere drepe - til ødeleggelse; men de som har merket skal dere ikke gå nær. Begynn ved min helligdom.'
7Og de begynte blant de eldste mennene som var foran huset, og han sa til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med de sårede, gå ut.' Og de gikk ut og slo i byen.
17Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.
15Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.
2Herren har fortært og ikke spart noe av Jakobs behagelige steder, han har brutt ned i sin harme festningene til Judas datter, han har ført til jorden, han har vanæret kongeriket og dets fyrster.
6Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
7Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
25For istedenfor herlighet faller dine menn ved sverd og din krigsdyktighet i strid.
9Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
21Gjør i stand slakt for hans sønner på grunn av fedrenes skyld, for at de ikke skal reise seg, besitte landet eller fylle verden med byer.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
17Unge menn fra Aven og Pi-Beseth faller for sverdet, og de går i fangenskap.
21Du drepte dem og lot dem gå gjennom ilden for dem.
22Med alle dine vederstyggeligheter og horerier, glemte du dagene fra din ungdom da du var naken og bar, og lå underordnet og blodig.
24Da vil Min vrede flamme opp, og Jeg vil drepe dere med sverdet, og deres koner vil bli enker og deres barn farløse.
8For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg gjør min helligdom, prakten i din makt, en lengsel for dine øyne og et savn for din sjel, uren; og dine sønner og døtre som dere har etterlatt, skal falle for sverdet.
5De drar ut for å kjempe mot kaldeerne, men de skal fylle dem med de døde kroppene til de menn jeg har slått i min vrede og har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
20Midt blant de som er gjennomboret av sverdet faller de, til sverdet er hun gitt, de har trukket henne ut, og hele hennes mengde.
12Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
19men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren, dekket med drepte, gjennomboret av sverdet, som går ned til gravens dyp, som en lik man tråkker over.
14Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
8Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
11Jeg er fylt med Herrens vrede, jeg er lei av å holde det inne. Jeg vil tømme det ut over barn i gaten og over ungdom som er samlet, fordi mannen og kvinnen blir tatt, både den gamle og eldste.
33Og de som Herren har gjennomboret, skal være på den dagen, fra jordens ende til jordens ende, de skal ikke bli begrått, de skal ikke samles eller begraves; de skal være som gjødsel på jordens overflate.
14Og jeg vil kaste dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg skal ikke ha medlidenhet, eller spare dem, eller vise barmhjertighet, slik at jeg ikke ødelegger dem.
17Jehovah har gjort det han hadde planlagt, han har oppfylt sitt ord som han befalte fra gamle dager, han har brutt ned og har ikke spart, og har latt en fiende glede seg over deg, han har løftet din fiendes horn.
26Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.