Obadja 1:14
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
Do not stand at the crossroads to cut off their fugitives, and do not hand over their survivors on the day of distress.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Og du skulde ikke staaet paa Veiskjellet, at udrydde dets Undkomne, og du skulde ikke overantvordet dets Overblevne paa Trængsels Dag.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Du skulle heller ikke ha stått i krysset for å avskjære de som flyktet; du skulle ikke ha overgitt de som ble tilbake på nødens dag.
You should not have stood at the crossroads to cut off those among them who escaped; nor should you have delivered up those among them who remained in the day of distress.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
And stand{H5975} thou not in the crossway,{H6563} to cut off{H3772} those of his that escape;{H6412} and deliver not up{H5462} those of his that remain{H8300} in the day{H3117} of distress.{H6869}
Neither shouldest thou have stood{H5975}{(H8799)} in the crossway{H6563}, to cut off{H3772}{(H8687)} those of his that did escape{H6412}; neither shouldest thou have delivered up{H5462}{(H8686)} those of his that did remain{H8300} in the day{H3117} of distress{H6869}.
nether shalt thou stode waytinge enymore at ye corners of the stretes, to murthur soch as are fled, or to take them presoners, that remayne in the daye of their trouble.
Neyther shouldest thou haue stande in the crosse wayes to cut off them, that shoulde escape, neither shouldest thou haue shut vp the remnant thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou haue stand in the crosse wayes to cut of them that shoulde escape, neither shouldest thou haue shutte vp the remnaunt thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And do not take your place at the cross-roads, cutting off those of his people who get away; and do not give up to their haters those who are still there in the day of trouble.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
You should not have stood at the fork in the road to slaughter those trying to escape. You should not have captured their refugees when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
12 Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
13 Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
15 For nær er Herrens dag over alle nasjonene. Som du har gjort, slik skal det gjøres mot deg, dine gjerninger skal vende tilbake til ditt eget hode.
2 De vil vende de fattige fra dommen og frata de nødstedte i mitt folk sin rett, så enker kan bli deres bytte, og de farløse kan plyndres.
3 Hva vil dere gjøre den dagen da regnskapet skal gjøres? Når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere legge igjen deres ære?
20 Du skal ikke forenes med dem i gravferd, for du har ødelagt ditt land, slått ditt folk. Ikke skal onde trellers ætt nevnes.
11 Redder du ikke dem som blir ført til døden, og holder igjen dem som føres til slakt?
14 Flykt har forsvunnet fra den raske, den sterke forsterker ikke sin kraft, og den mektige redder ikke sitt liv.
15 Den som håndterer buen står ikke fast, den raske flykter ikke med sine føtter, rytteren redder ikke sitt liv.
16 De modige blant de mektige flykter nakne den dagen, sier Herren!
21 Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
22 Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
1 Ve, du ødelegger, og selv ikke er blitt ødelagt, og sviker, og selv ikke er blitt sveket. Når du er ferdig med å ødelegge, blir du ødelagt. Når du er ferdig med å svike, blir du sviktet.
5 Dere har ikke gått inn i bruddene, heller ikke bygd en mur for Israels hus, så de kan stå i striden på Herrens dag.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke en ende, fjern grenene hennes, for de er ikke Herrens.
1 Se, en dag kommer for Herren, og ditt bytte blir delt midt iblant dere.
11 Dra bort, du som bor i Sjafir, naken og skamfull. Ikke har den som bor i Zaanan gått ut. Klageropet fra Bet-Esel tar sin plass fra dere.
5 Hvis tyver kommer til deg, hvis røvere angriper om natten — hvordan har du blitt ødelagt! Stjeler de ikke bare det de trenger? Hvis innhøstere kommer til deg, lar de ikke etterlatenskaper bli igjen?
15 Se, på fjellene kommer føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred. Feir, Juda, dine høytider, oppfyll dine løfter! For den ubrukelige kommer ikke lenger over deg, han er fullstendig utryddet!
17 Og du oppfyller dommen over de ugudelige, men hevden og rettferdigheten er opprettholdt på grunn av vrede.
14 Du skal spise, men ikke bli mett, og din umettelige hunger er i din midte; du skal bære bort, men ikke redde, og det du redder, gir jeg til sverdet.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke over denne slekten, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå stolte, for det er en ond tid.
3 Dere som skyver den onde dag unna, Men bringer nær voldens sete,
13 Som de gamle sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke være over deg.
10 Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: 'Ulykke når oss ikke, eller går foran oss, for vår skyld.'
10 Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
2 Men Han er også vis og fører ulykke med seg, og Han har ikke angret sine ord. Han reiser seg mot de ondes hus og mot hjelpere av urett.
10 Du har rådet til skam for ditt hus ved å utrydde mange folk, og syndig er din sjel.
11 På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
15 Legg ikke felle, du onde, ved den rettferdiges bolig. Ødelegg ikke hans hvileplass.
15 Slik er de blitt for deg, de du har arbeidet med, dine kjøpmenn fra ungdommen, de har vandret hver til sin egen vei, din frelser er ikke!
43 Også - du har snudd skarpheten av hans sverd, og har ikke støttet ham i kamp.
15 Min sønn, gå ikke den vei med dem, hold foten borte fra deres sti,
11 Men ulykke kommer over deg, som du ikke vet hvor den kommer fra, og ondt faller over deg som du ikke kan avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, som du ikke vet om.
29 Du skal famle ved middagstid som den blinde famler i mørket, og du vil ikke ha suksess i dine veier. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dager, uten noen som redder deg.
50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
3 Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, og fri den som blir røvet fra undertrykkerens hånd. Undertrykk ikke innflyttere, farløse og enker, og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
17 Samle dine varer fra landet, du som bor i festningen.
10 Stå opp og dra bort, for her er det ikke hvile, korrupsjonen ødelegger, ja, ødeleggelsen er alvorlig.
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
35 Og flukt er borte fra hyrdene, og escape fra de hederlige i flokken.
14 Trå ikke inn på de ondes sti, og føl deg ikke trygg på synderes vei.
12 Så sier Herren: Selv om de er fullstendige og talrike, blir de likevel avskåret, og han går bort. Jeg har plaget deg, men jeg plager deg ikke mer.
17 Men jeg skal redde deg på den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
2 Du skal ikke følge mengden til å gjøre ondt, og du skal ikke vitne i en tvist for å vende rettferdigheten til fordel for mange.
25 Gå ikke ut på marken, gå ikke langs veien, for fienden har et sverd, frykt er overalt.
11 Derfor, fordi dere undertrykker de fattige, og tar kornavgifter fra dem, har dere bygd hus av hugget sten, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet ønskelige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
15 En vredens dag er den dagen, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og dysterhet, en dag med tåke og mørke skyer.